Bryllupsfeber

Jeg lovte vel bilder fra feriens store bryllup, gjorde jeg ikke? Når bestekameraten, som jeg har gått i klasse med fra barnehagen til og med videregående (Tustna og Kristiansund), studert i samme by som (Bergen), og nå bor og jobber i samme by som (Oslo), skulle gifte seg med den flotteste dama han kunne fått, var det klart det var både tårevått og stas! Jeg og Øyvind har liksom alltid holdt sammen, og jeg ser på ham mer som en ekstra bror enn en kompis egentlig.

Og gjett om de var fine da. Øyvind som stram brudgom, og Mona som en helt utrolig nydelig brud. Ble litt giftesyk sjøl, det innrømmes glatt.. Og talen Øyvind holdt til den nye kona si var så romantisk & rørende at det fantes knapt et tørt øye i hele middagssalen. I klassisk stil bøyde han seg over bordet til meg etterpå, blunket og sa: “Dette trodde du vel ikke om meg, Karen?” Men vet du? Det gjorde jeg. Mona og Øyvind er et av disse parene som har gått gjennom mye av både godt og vondt, og holdt sammen likevel. Slike par tror jeg på. Jeg er en del av et slikt par selv. Man blir faktisk sterkere av litt motgang. Da vet man at man holder ut det som skal komme senere i livet også.

Her er det herlige brudeparet selv – og noen andre fininger:

Brudeparet gir hverandre sitt ‘ja’ og utveksler ringer.

Fine kusine Kari, Rune og fine kusine Mali, samboer med mannen i midten.

Samboeren min er alltid beredt – også i potensielt langvarige kirkebryllup.

Verdens beste lillebror Johannes er like smørblid som brudgommen!

De nydelige nygifte!

Forfatterfruen selv i vinden utafor kirka, komplett med bryllupsblomst og kort til brudeparet. (Foto: Anna Golmen Lid.)

Herr og fru Hagen kysser foran bryllupsbilen og alle oss som om få sekunder skulle hive ris og hjerter på dem.

Brudgommen holder tale. Bruden smiler og gråter litt om hverandre. Og jammen tørker jeg ikke noen tårer selv også.

Frøknene Anna, Hanne og meg sjøl, i bryllupets minst seriøse fotopose. (Foto: Mats Tetlie.)

Oppi all denne bryllupsidyllen må jeg være litt politisk midt i det personlige også. For som man lærte av feministene på 70-tallet; det personlige er gjerne det. Politisk, altså.

Aller først bare: Bryllupet var kjempefint. Gry sang “Sommerfuggel i vinterland” som en engel, og vi gråt hele gjengen. Brudeparet var rørt og kjærligheten lyste av dem. Og som henholdsvis kristen og muslim, skal Øyvind og Mona ha både en tradisjonell, norsk vielse i kirka, og en muslimsk bryllupsfeiring i India senere. Det valget både støtter og respekterer jeg fullt ut, og syns det er helt riktig for disse to.

Men selv fikk jeg en bismak i munnen da jeg satt i kirka og hørte presten snakke om ekteskapet mellom mann og kvinne. For meg er et ekteskap noe som inngås mellom to personer, helt uavhengig av kjønn. Jeg syns også det blir helt merkelig å skulle trenge en velsignelse fra Gud for å skulle dele livet sammen, og etter min mening var det alt for mye gudsord og alt for lite om brudeparet selv i vielsen.

Dette henger trolig sammen med at jeg er human-etiker. Og faktisk – og heldigvis – velger stadig flere her til lands en humanistisk vielse. Bare 2 av 5 ekteskap inngås i dag i kirka. I en humanistisk vielse velger paret selv program, tekster og musikk, og det er helt uten religiøst innhold. Talen handler om paret selv, og holdes av en vigsler som på forhånd har intervjuet og møtt paret flere ganger. Ingen drar Gud som tredjepart inn i løftet de to som skal gifte seg gir hverandre. Ingen krever de skal være mann og kvinne. Vielsen er en feiring av paret og kjærligheten. Og akkurat det er hva jeg selv ønsker meg den dagen jeg skal gifte meg. Men det er altså mitt valg.

Uansett – takk for en fantastisk fin dag, kjære Øyvind og Mona. Og til slutt: GRATULERER!

6 Thoughts on “Bryllupsfeber

  1. Åshild on 07/21/2012 at 18:16 said:

    Å, det så ut som en helt fantastisk og magisk feiring!! Skulle så gjerne vært der:)

  2. Jeg kjente også den samme bismaken av “ekteskap mellom MANN og KVINNE”. Og at Gud skal være med, er helt feil for meg. Er fortsatt medlem av Den orske kirke (det er vel ikke Statskirken lengre), men har egentlig meget få grunner til å være medlem. Og kirkebryllup er ikke aktuelt den dagen det skulle bli aktuelt.

    Det var et veldig flott bryllup! Og de var så fine og så lykkelige. Og den talen til Øyvind gjorde at jeg hadde tårer i øynene dagen etter også.

    Gøy med bryllupsfeber! :)
    PS Jeg hater det bildet av meg der. Herregud. Men, det er vel sånn jeg ser ut. ;)

Legg igjen en kommentar til Anna GL Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation