Who wants to be a pornstar?

Nylig deltok jeg på et foredrag jeg hadde gledet meg stort til å gå på, nemlig “Who wants to be a pornstar” arrangert av Kvinnegruppa Ottar og Feministisk Forum. Det var et foredrag med den eminente Gail Dines, feminist, forfatter og mangeårig professor i sosiologi. Denne dama har 25 års fartstid innen forskning på pornoindustri og pornokultur, så man kan trygt si hun vet hva hun snakker om.

Utgangspunktet for foredraget og den påfølgende debatten var følgende:

Et gjennomsnittlig nordisk barn debuterer med pornografi 11 år gammel. Hvilke konsekvenser har det at stadig yngre barn eksponeres for seksualiserte medier, og hvordan former det vårt syn på kvinner, andre mennesker – og oss selv?

2014-06-17 20.31.45-2Foredraget var som forventet knallgodt, engasjerende og opprørende. Dines er en erfaren foredragsholder med sterkt engasjement for saken, og det var inspirerende å høre på henne. Etter innledningen hennes var det debatt, som seg hør og bør. Men til tross for et temmelig massivt flertall kvinner, endte (som vanlig) talelisten opp med å være dominert av menn. Unge menn som skulle forsvare hvorfor porno “ikke er så ille som Dines skal ha det til”, faktisk. Beviset deres? De så på porno selv, og den pornoen de så på var aldeles ikke voldelig og kvinneundertrykkende. Fint, prøvde Dines å svare; vi snakker her uansett ikke om de 10 prosentene porno som er OK, men om de 90 prosentene som ikke er det og som skader kvinner. Men dette sank overhodet ikke inn. 25 års egen forskningserfaring, tonnevis med fakta fra andre forskere over hele verden, tilbakemeldinger fra utallige foredrag – ingen ting dugde som argument mot guttenes “jeg har sett mye porno og det er ikke sånn som du sier”. Vel. Det skal sies at retorikken til Dines er temmelig tøff, så jeg skjønner den kan virke provoserende. For unge menn i dag er dessuten porno noe som bare alltid har vært der. Det er en del av deres identitet som menn, noe de har vokst opp med. Når pornoen angripes, kan det nok føles som et angrep på egen person. Men det er altså bransjen Dines vil til livs, og da helt spesifikt den pornoen som nedverdiger og fysisk ødelegger kvinner. Dessverre viser forskningen at disse to snart er én og samme sak; stadig mer av pornoen som produseres blir stadig tøffere. (Se faktadelen nederst i innlegget.)

Uansett; debatten ble utrolig polarisert og tabloidisert, der guttene var “for” porno og jentene “mot”. Så enkelt er det jo bare ikke, men nyansene forsvant dessverre med det stigende temperamentet. Jeg tok forsåvidt ordet selv også, og sa akkurat dette; hvis vi blir stående mot hverandre slik, vi kvinner og menn, kan vi aldri vinne kampen mot den delen av pornobransjen som faktisk bør avvikles. Den som blir stadig mer brutal og involverer stadig yngre aktører. Der må vi kjempe politisk og organisasjonsmessig, og vi feminister må få med gutta. Og det er som Dines sa; vi feminister er jo menns beste venner! Vi tror ikke menn er voldelige vesen som bare får tenning av å mishandle kvinner og som er kåte hele tiden; vi vet at menn er herlige, komplekse, fullverdige mennesker. At de er gode venner, snille pappaer, kule kompiser og smarte samtalepartnere. Det er pornobransjen som er the bad guy her – ikke feministene. (Og hei; det var faktisk nettopp feminismen som gjorde kvinner seksuelt frigjorte, i stand til å både ønske, kreve og nyte sex. Ingen menn klager vel på akkurat det?)

Så over til boka som gjorde at jeg gledet meg sånn til dette foredraget til å begynne med.

pornlandDines’ Pornland (Beacon Press, 2010) tar for seg hvordan porno, og da særlig den ekstremt voldelige og kvinnefiendtlige “gonzopornoen” (les: hardporno), pårvirker kulturen og samfunnet vårt på stadig flere områder og de uheldige effektene dette har på blant annet likestilling, kroppsbilde og faren for overgrep.

Egentlig har jeg mest lyst til å sitere hele boka for dere, for den er så spekket med knallsterke budskap underbygget av forskning og erfaring at det er umulig å ikke bli berørt og overbevist. Men siden jeg forutsetter at dere jo alle skal lese den selv snart, skal jeg heller si litt om hva hun fokuserer på. Dines starter ut med å definere hva slags porno det er hun konsentrerer sin forskning omkring, nemlig “gonzopornoen”. For de av oss som ikke frekventerer pornosider på nettet sånn på en jevnlig basis, er dette porno som “today (is) one of the biggest moneymakers for the industry – which depicts hard-core, body-punishing sex in which women are demeaned and debased”. Temmelig ille saker, altså – men også den mest utbredte av all pornografien som i dag ligger kun et tastetrykk unna for oss alle på internett.
Boka er delt inn i tematiske kapitler, der det første tar for seg historikken og fremveksten av dagens pornoindustri gjennom utviklingen til porno-/mannebladene Playboy, Penhouse og Hustler. Det er utrolig lærerike greier, og langt mer spennende enn det kan høres ut som. Kapittelet etter omhandler pornoens påvirkning på popkulturen. Her viser Dines på en særdeles overbevisende måte hvor enorm innflytelse denne industrien har på alt som omgir oss daglig av underholdning etter at det f.eks ble mainstream med pornostjerner på TV. Kapittel tre dreier seg om hvordan porno nå er blitt big business. Det er en milliardindustri med enormt stor markedsmakt, og jo mer stuerent det blir, jo mer penger er det å tjene – og jo mer kjøper bakmennene seg inn i andre bransjer. Det er ganske ille, faktisk. Penger gir som kjent innflytelse på de fleste områder.
Fjerdekapittelet beskriver en av de skumleste konsekvensene av pornokulturen; hvordan stadig yngre gutter eksponeres for porno og etterhvert sosialiseres inn i en mannsrolle basert på den i pornofilmene. Og den er som nevnt temmelig lite sympatisk; følelseskalde, kåte, voldelige vesener som bare er interessert i å nedverdige kvinnene de putter tissen sin inn i. Poenget til Dines er at ingen gutter fødes sånn – de blir sånn av å lære det. Og pornobransjen er villige læremestre. De tjener jo store penger på nye pornobrukere. Hva dette vil gjøre med en hel generasjon unge menn, ser de ut til å bekymre seg fint lite om. I kapittel fem følges tematikken videre, og Dines beskriver hvordan porno kan påvirke virkelighetsoppfatningen til brukerne av den. Hun forteller om hvordan frustrerte menn har kommet bort til henne etter foredragene og fortalt om sin pornoavhengighet og at de sliter med å tenne på kjærestene sine fordi de ikke ser ut som og oppfører seg som kvinnene i pornofilmene. Den overdrevne pornokonsumeringen gjorde det etter hvert vanskelig for dem å ha normale kjærlighetsforhold.
I bokas sjette kapittel slår gjenkjennelsesfaktoren for fullt inn for min del; her skriver nemlig Dines om hvordan pornokulturen påvirker oss kvinner og da særlig samfunnets forventninger til kropp og utseende. Som Marta Breen også har skrevet mye om; dette er området hvor kvinnekampen har tapt med aller størst margin. Kroppspresset for dagens (særlig unge) kvinner er helt enormt, og det er nær umulig å stå i mot. Dines viser på en utrolig overbevisende måte hvordan mange av dagens idealer er skapt nettopp av pornobransjen, og hvor skadelig konsekvenser dette får i form av bl.a. spiseforstyrrelser av alle slag.
“… we now have the Stepford Slut: a hypersexualized, young, thin, toned, hairless, and, in many cases, surgically enhanced woman with a come-hither look on her face.”

Sjuende kapittel vies til den innebygde rasismen i pornobransjen. Gamle maktstrukturer basert på raser lever her i beste velgående, og det er naivt å tro at dette ikke påvirker holdningene også til brukerne. Dette er en kritikk av bransjen som ofte overses, og som jeg vil berømme Dines for å trekke frem i lyset. Så er det det siste temakapittelet. Det er også det definitivt verste. For her viser Dines til forskning som forteller om en grufull utvikling; barnepornoen er på fremvekst. Når stadig nye tabuer brytes i pornoindustrien for å skaffe nye kunder, grenser strekkes og bransjen selv sier de må tilby stadig drøyere innhold for å tilfredsstille utålmodige brukere som er “gått lei” den “vanlige” pornoen, er barneporno neste skritt. Og de er på full fart dit. Bransjen har gått til sak for å oppheve aldersgrensen på 18 år for å kunne delta i pornoproduksjon, og de har allerede vunnet kravet om at pornoskuespillerne heller ikke skal se ut som de er under 18. Det betyr at kvinner som ser ut som barn er blitt enormt populære, og såkalt “teen porn” er den raskest voksende pornosjangeren. Legg til at popkulturen seksualiserer stadig yngre gutter og jenter, og du har en utvikling som er helt sykt skremmende: Barn blir sexobjekter.

Så hva kan vi gjøre? Dines foreslår en rekke tiltak i konklusjonskapittelet i boka, og man kan finne enda flere på nettsiden til Stop Porn Culture. Viktigst av alt mener jeg er at vi snakker om disse tingene. At vi begynner å stille spørsmål til denne enorme bransjen som har gjort for sex det MacDonald’s har gjort for mat. Vi må ta kroppen vår, sexen vår og parforholdene våre tilbake fra pornobransjen. Vi må si fra om det som ikke er greit og vi må kreve politisk handling. Og vi må engasjere oss. Og nettopp derfor er jeg så uendelig glad for den fremveksten av unge, dyktige feminister som nå finner sammen i nye og gamle kvinnenettverk. Vi kan få en slutt på dette.

Litt fakta fra Gail Dines organisasjon Stop Porn Culture:
  • There are over 68 million daily searches for pornography in the United States. Thats 25% of all daily searches (IFR, 2006).
  • The sex industry is largest and most profitable industry in the world. (Andersson et al, 2013)
  • In 2010, 13% of global web searches were for sexual content. This does not include P2P downloads and torrents. (Ogas & Gaddam)
  • Pornhub receives over 1.68 million visits per hour. (Pornhub, 2013)
  • Globally, teen is the most searched term. A Google Trends analysis indicates that searches for “Teen Porn” have more than tripled between 2005-2013, and teen porn was the fastest-growing genre over this period. (Dines, 2013)
  • Several recent studies have found that teenagers around the world report using porn to gain information about real life sex (Lauzus et al, 2007) (Wade et al, 2005) (Flood, 2009) ( Giordano & Ross, 2012).
  • 10% of adults admit to having an addiction to online pornography (IFR, 2006).
  • Children as young as 11 years old are regularly accessing hardcore gonzo pornography (IFR, 2006).
  • 88.2% of top rated porn scenes contain aggressive acts.
  • In 70% of occurrences, a man is perpetrator of the aggression; 94% of the time the act is directed towards a woman.
  • Only 9.9% of the top selling scenes analyzed contained behaviors such as kissing, laughing, caressing, or verbal compliments.
  • Approximately 20% of all internet pornography involves children (National Center for Missing and Exploited Children, 2013).

Studies show that after viewing pornography men are more likely to:

  • report decreased empathy for rape victims
  • have increasingly aggressive behavioral tendencies
  • report believing that a woman who dresses provocatively deserves to be raped
  • report anger at women who flirt but then refuse to have sex
  • report decreased sexual interest in their girlfriends or wives
  • report increased interest in coercing partners into unwanted sex acts (Bridges, 2006) (Yang, Gahyun, 2012).