Lesemål, sa du?

Nei, sånt driver jeg ikke med. Jeg leser etter innfallsmetoden, og med det mener jeg at jeg leser nyutgivelser, gaver, uleste bøker fra bokhyllene, anbefalinger, bøker på salg, skatter fra Tronsmo, bloggutfordringer og samlesninger og ellers bare det jeg får lyst til der og da. Jeg blir stressa av tanken på å skulle prestere på dette feltet her også, og strever strengt tatt hardt nok i hverdagen med å leve opp til mine egne knallharde krav. Lesing og blogging er kos. Det er en hobbby. Det er et sted kreativiteten og innfallene skal få dominere.

Men et eneste lesemål for 2014 har jeg faktisk satt meg. Jeg skal lese første bind av Marcel Prousts På sporet av den tapte tid. Jeg kan rett og slett ikke la være å prøve meg på den, bokelsker i snart tredve år som jeg er. (TREDVE! JEG BLIR TREDVE I ÅR! ANGST! <– Dette er Karen som har startet tredveårskrisa ni måneder før hun må. Skjønner dere det med egne stressende krav, eller? Jeez.) Så nå har jeg lånt meg boka fra super-Guros rikholdige kjellerstuebibliotek, og skal snarest sette i gang med denne klassikeren. Jeg gleder meg faktisk, for pålitelige kilder hevder den er morsom. Jaggu!

påsporet_proust

Så følg med. Snart triller det proustske sitater ut av meg som perler på en snor så jeg imponerer vettet av enhver kvasipretensiøs litteraturstudentkjekkas. (Som jeg er blitt for gammel for uansett. Uææ! Tretti! *besvimer litt*)

Ha en fin søndagskveld da, folket der ute. Og i morra kommer nominasjonslisten til Bokbloggerprisen! Spent!