Om kvelden kjem dikta til sin rett

ToraSeljebø_frontJeg tror Tora Seljebøs debutsamling (Samlaget, 2014) av vare, vakre dikt bør leses slik jeg gjorde det; sent om kvelden, i halvmørket, med tente lys og stillhet som selskap. Det hjelper sikkert å komme fra omtrent samme sted som forfatteren også, kjenne gården, naturen, skogen og dyra på kroppen slik hun gjør.

Eller kanskje trengs ikke noe av dette.

Jeg ble i alle fall betatt av disse diktene. Korte, små tekstbiter, ikke mer enn et avsnitt på hver side. Men med nerve og en rolig, repetativ rytme som driver leseren jevnt videre – akkurat som vinden gjennom den svaiende rugåkeren det fortelles om i diktene.

Jeg skal gi dere noen smakebiter:

seljebø1 seljebø3

seljebø2Dette er den aller fineste setningen i samlingen for meg: “eit tre som veks aleine er sterkare enn det som står tett til andre”. Lurer nesten litt på å adoptere det som et slags livsmantra.

Det er ellers mange fine skildringer i løpet av de 54 små sidene i Om kvelden blir namna ropa heim. Seljebøs språk levendegjør barndomsminner for meg. Lukten av heggen om sommeren, lyden av vind gjennom høyt gras. Et sted skriver Seljebø “det er eg som er dikta”, og det syns jeg oppsummerer denne samlingen; diktene, naturen og kroppen er ett. Språket er sanselig og tilstedeværende, bildene blir så tydelige og levende for meg, til tross for at ordbruken som fremkaller dem er nærmest minimalistisk og nøktern.

Og det er jo akkurat dette som er noe av det vakreste med poesien; å formidle så mye med så få ord.

Også omslagsdesignerne fra Exil design må få litt ros her på tampen; dette er en nesten ubegripelig vakker bok, som jeg har tenkt å sette så den synes i hylla. Samlaget er forøvrig svært flinke med bokomslagene sine generelt.

Tora Seljebø har etter min mening lyktes godt med sin diktdebut. Rom for forbedringer er det alltid i et første verk, men dette er en dikter jeg gleder meg til å lese mer av.

En bokoholikers bekjennelser

Hei, jeg er en bokoholiker med alvorlig anmeldelsesskrivingsvegring.

I går var jeg på sentrumstur med ei venninne, og vi tuslet selvsagt innom Eldorado for å sjekke ut mammutsalget. Problemet var selvsagt at jeg bare hadde lyst på bøkene som ikke var på salg. Sukk. Så da ble det tre nye bøker i hus, helt uten oransje prislapp:

nyebøker_februar2014

F.V: Kjersti Annesdatter Skomsvold – Litt trist matematikk, Frøydis Sollid Simonsen – Hver morgen kryper jeg opp fra havet & Nils-Øyvind Haagensen – God morgen og god natt

Det er jo solide saker jeg har kjøpt da, sånn basert på hva jeg har lest om disse titlene fra før. Så de er helt sikkert verdt prisen! Det er vel mere det at jeg jo allerede har så lammende mange bøker på den umiddelbare leselista mi allerede. Og merk dere den umiddelbare – den generelle er så lang at jeg måtte sittet til neste søndag for å få skrevet ned alt. Og det er nå én ting. Det som er verre er alle bøkene jeg allerede har lest – særdeles gode bøker også, altså – som jeg ikke har fått meg til å skrive om enda. *sukk*

Men ok. Action speaks louder than words, og siden jeg på jobben om dagen skriver strategi og fokuserer på viktigheten av å sette konkrete og forpliktende målsetninger, skal jeg nå forsøke meg på samme taktikk her. Under følger den umiddelbare leselista (aka “må leses så snart som råd er”) samt en oversikt over hvilke bøker jeg skal skrive om i så nær fremtid som overhodet mulig.

 

Skal leses snarest (ikke i prioritert rekkefølge):

  • Tora Seljebø – Om kvelden blir namna ropa heim
  • Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland – & me skal bli omskapte
  • Nils-Øyvind Haagensen – God morgen og god natt
  • Alice Munro – Dance of the happy shades
  • Herbjørg Wassmo – Huset med den blinde glassveranda (Og i forbindelse med samlesing til Bokbloggerprisen: “Disse øyeblikk”)
  • Hilde Linset – Jeg burde ha sperret deg inne
  • Gaute Heivoll – Over det kinesiske hav
  • Marcel Proust – På sporet av den tapte tid, bind 1
  • Erica Löfström – Sex, musikk og vold
  • Mirjam Kristensen – En ettermiddag om høsten
  • Cathrine Redfern og Kristin Aune – Reclaiming the F Word
  • Frøydis Sollid Simonsen – Hver morgen kryper jeg opp fra havet
  • Rachel Moran – Paid for
  • Kjersti Annesdatter Skomsvol – Litt trist matematikk
  • Odd Eirik Færevåg – Dagane grå
  • Trude Lorentzen – Mysteriet mamma

 

Skal anmeldes snarest (i prioritert rekkefølge):

  • Tomas Espedal – Bergeners
  • Jan Roar Leikvoll – Songfuglen
  • Helga Flatland – Det finnes ingen helhet
  • Kjersti Annesdatter Skomsvold – Monstermenneske

 

Kulturuke

Søndag? Hæ? Hvor ble denne uka av, egentlig?

Tja, den ble vel i stor grad brukt på Oslos kulturliv. Og det må jo være veldig greit, eller hva?

Først ut, på onsdag, var det en kveld i det bergenske tegn på Litteraturhuset, hvor til og med været spilte på lag. Helt riktig – det regnet. Sånn foruten å skrattle høyt av alt det vidunderlige den godeste herr Espedal får seg til å si, et Bergenssavn så sterkt at jeg nesten døde litt inni meg samt vannvittig fine hilsninger til hovedpersonen fra gjængen i Bærgen (Holcks ble en personlig favoritt), gikk jeg også derfra med nok en diktsamling av Henning H. Bergsvåg. Men altså.. Turte jeg faktisk å snakke med disse menneskene, særlig da nevnte Bergsvåg som jeg til alt overmål er Facebook-venn med og alt. Niks. Ble starstrucked ut av en annen verden, faktisk. Disse menneskene er jo heltene mine. De er liksom ikke helt virkelig, mer som noen slags litterære halvguder. En stakkars bokbloggerinne mister både munn og mæle stilt ovenfor slike, så da får jeg bare håpe at jeg tar meg sammen og kanskje får til å om ikke annet si hei ved neste korsvei. Kanskje.

Espedal&gjengen

Fra venstre: Erlend O. Nødtvedt, Henning H. Bergsvåg, Cesilie Holck, hovedpersonen Tomas Espedal selv og litteraturviter Cathrine Strøm.

Torsdag var det tid for et gjensyn med aller flinkeste, flotteste, vakreste Melissa Horn på Sentrum Scene. Konserten var to timer med frysninger, tårer og hjertebank. Sånn var det. Den dama synger alt det jeg noensinne har følt.

melissahorn_sentrumscene

Magiske Melissa!

På fredag spiste jeg middag med et par venninner før det ble bursdagsfeiring på Oslo Mekaniske, så var det lørdag med Julie-besøk, Nikolai-visitt og film, og så var det plutselig i dag. Og det var den uka.

Hvordan var deres?