Heltinnetreff

Hva får du hvis du blander Litteraturhuset, Line, Sofi Oksanen, Torill Moi, Chimamanda Adichie og rødvin? En litterær helaften av dimensjoner, får du. Og det på en helt vanlig torsdag.

2013-10-31 20.19.24

Sofi!

Litteraturhuset arrangerer i disse dager et fem dager langt symposium , hvor de gjennom lesninger, intervjuer og seminarer stiller spørsmål om hvordan verden ser ut i samtidslitteraturen i dag. Arrangementet «Å skrive om makt» med Adichie, Oksanen og Moi som jeg og Line altså deltok på, var en del av dette mangfoldige og internasjonale programmet. Tema for kvelden var følgende:

Chimamanda Ngozi Adichie og Sofi Oksanen er blant de mest markante litterære stemmene i sin generasjon. Tilsynelatende er det få berøringspunkter mellom Adichies bøker om Nigeria og Oksanens om Finland og Estland. Men det er utenpå. De bruker begge den episke romanen til å skildre makt. Makt i familien og makt i samfunnet. De skriver begge om kjønn og om forholdet mellom valgene vi tar, og strukturene som former valgene. Adichie og Oksanen er begge feminister, men først og fremst forfattere og skildrere av sin tid og sin nære historie. De har lenge vært begeistret for hverandres bøker, men møtes for første gang på Litterarturhuset under Symposium 2013. Samtalen ledes av Toril Moi, feministisk teoretiker, professor i litteraturvitenskap og forfatter av blant annet Jeg er en kvinne – det personlige og filosofiske.

Og for en samtale det ble! Jeg og Line og resten av salen lyttet åndeløst, og jeg er temmelig sikker på at det oppsto en slags kollektiv forelskelse i de to fargerike, fantastisk dyktige damene der opp på scenen. Jeg må innrømme at jeg ikke har fått lest noe av Adichie før, men gjett om jeg skal! Det er forfattere som dette jeg skulle ønske ungjenter idoliserte heller enn Miley Cyrus. Virkelig. Kvinner som skriver, som gir pokker i forventninger, men som samtidig tør å være sårbar og innrømme at de elsket klisjeromantikk som tenåringer. Kvinner som vet hvordan det er å være minoritet, både etnisk og faglig. Kvinner som sier: Ja, jeg har makt. Og jeg ønsker meg makt. Men jeg er også avmektig. Derfor trengs fortsatt feminisme.

Heltinner, der altså. Stort.

2013-10-31 21.01.24

Sofi Oksanen, Toril Moi og Chimamanda Adichie

Om forfatterne (fra Litteraturhusets nettsider):

Chimamanda Ngozi Adichie
Den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie er verdenskjent for romanene Dyprød hibiskus og En halv gul sol, som nå er filmatisert. Bøkene hennes er oversatt til mer enn tretti språk og har vært nominert til, og mottatt, en rekke priser over hele verden. Adichie har vært tilknyttet flere amerikanske universiteter, seinest Harvard. I 2009 var hun hovedgjest og bidro som programkurator under Litteraturhusets afrikanske uke. Våren 2013 kom hennes tredje roman, Americanah, ut til strålende kritikker, og boka lanseres på norsk denne uken på Litteraturhuset.

Toril Moi
Toril Moi er professor i litteraturvitenskap ved Duke University i USA og internasjonalt kjent for sitt vitenskapelige forfatterskap. Hennes anerkjente akademiske bidrag inkluderer bøker som Sexual/Textual Politics. Feminist Literary Theory, Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinne blir til, Hva er en kvinne? og Ibsens modernisme. Moi holdt foredraget «Jeg er ikke en kvinnelig forfatter» under Litteraturhusets åpningshelg i 2007 og har siden vært tilbake flere ganger både som foredragsholder og litterær samtalepartner.

Sofi Oksanen
Sofi Oksanen er ett av de nye stjerneskuddene i finsk og europeisk litteratur. Hennes store gjennombrudd kom med Utrenskning i 2008, en bok hun fikk både Nordisk råds litteraturpris og The European Book Prize for. Siden den gang har hennes litterære omdømme bare vokst, og hennes fjerde roman, Da duene forsvant, hadde et førsteopplag så å si uten sidestykke i nordisk litteraturhistorie: 100 000 eksemplarer. Tidligere i år ble Oksanen tildelt Svenska Akademiens nordiske pris for sitt forfatterskap, og Finlands største avis, Helsingin Sanomat, kåret Utrenskning til 2000-tallets beste finske roman. Oksanen har besøkt Litteraturhuset ved flere anledninger tidligere.

Kulturuke

Søndag? Hæ? Hvor ble denne uka av, egentlig?

Tja, den ble vel i stor grad brukt på Oslos kulturliv. Og det må jo være veldig greit, eller hva?

Først ut, på onsdag, var det en kveld i det bergenske tegn på Litteraturhuset, hvor til og med været spilte på lag. Helt riktig – det regnet. Sånn foruten å skrattle høyt av alt det vidunderlige den godeste herr Espedal får seg til å si, et Bergenssavn så sterkt at jeg nesten døde litt inni meg samt vannvittig fine hilsninger til hovedpersonen fra gjængen i Bærgen (Holcks ble en personlig favoritt), gikk jeg også derfra med nok en diktsamling av Henning H. Bergsvåg. Men altså.. Turte jeg faktisk å snakke med disse menneskene, særlig da nevnte Bergsvåg som jeg til alt overmål er Facebook-venn med og alt. Niks. Ble starstrucked ut av en annen verden, faktisk. Disse menneskene er jo heltene mine. De er liksom ikke helt virkelig, mer som noen slags litterære halvguder. En stakkars bokbloggerinne mister både munn og mæle stilt ovenfor slike, så da får jeg bare håpe at jeg tar meg sammen og kanskje får til å om ikke annet si hei ved neste korsvei. Kanskje.

Espedal&gjengen

Fra venstre: Erlend O. Nødtvedt, Henning H. Bergsvåg, Cesilie Holck, hovedpersonen Tomas Espedal selv og litteraturviter Cathrine Strøm.

Torsdag var det tid for et gjensyn med aller flinkeste, flotteste, vakreste Melissa Horn på Sentrum Scene. Konserten var to timer med frysninger, tårer og hjertebank. Sånn var det. Den dama synger alt det jeg noensinne har følt.

melissahorn_sentrumscene

Magiske Melissa!

På fredag spiste jeg middag med et par venninner før det ble bursdagsfeiring på Oslo Mekaniske, så var det lørdag med Julie-besøk, Nikolai-visitt og film, og så var det plutselig i dag. Og det var den uka.

Hvordan var deres?

Hjemme i bacholerettepad’en igjen

Tyrkia, altså. Fine greier!

Kort oppsummert:

  • 3 bøker lest (Leikvoll: ferdig, Espedal og Oksanen: nesten ferdig)
  • 2-3 frierier tilbudt
  • 70 millioner myggstikk rikere
  • 1 nyanse mørkere hvitfarge på kroppen
  • 10 kilo tyngre grunnet ustyrtelig god mat og flere tonn med Toblerone
  • 1 stk. tyrkisk odelsgutt/servitør gjennomsjarmert av
2013-10-14 12.55.18

Favorittposisjonen i ferien – selvsagt inkludert bok.

Men nå er man altså tilbake i minusgrader, jobben og kvardagslivet forøvrig, så nå er det ingen bloggunnasluntring her mer! På onsdag har jeg og Line tenkt oss på en litterær date med Bergens ypperste forfatterfiff på Litteraturhuset, så før den tid skal Bergeners være utlest og jeg bør også helst ha fått lest den andre diktsamlingen av Henning H. Bergsvåg jeg har i hylla. Hårete mål kanskje, men med pledd og kaffe går det meste!