Fantastiske “Fugl”

Hurra for bokbloggerpris og samlesninger, for hvis ikke er det temmelig lite sannsynlig at jeg hadde fått fatt i denne perlen av en bok. Som singel kvinne kun måneder unna tredveåra, er det jaggu sjelden jeg leser barnebøker nemlig. Åpenbart har jeg gått glipp av noe. Lisa Aisatos Fugl er intet mindre enn et lite mesterverk, som skal spares pent på til jeg eventuelt får egne knøtt å lese den for.

fugl_forside

Boka handler om ei jente som vil bli fugl. Rett og slett. Og her skal jeg aller, aller først komme med litt feministisk vinklet ros; for dette er overhodet ingen prinsessejente. Aisatos illustrasjoner er absurde og naturtro på samme tid. Jenta er ikke først og fremst ei jente, men et barn. Hun har bustete hår og bulkete mage, hun barberer av seg håret og går i posete underbukser. Bare dette i seg selv gir Aisato og boka hennes en hel bøtte med plusspoeng, i disse kjønnsegrerte barnemarkedstidene der alt er enten rosa eller blått, prinsesser eller hodeskaller. Så takk, Lisa Aisato, for at du viser et barn som er barn, ikke kjønn.

fugl_slutt

Men altså. Hovedpersonen har et eneste, inderlig ønske, og det er å få bli en fugl og få fly avgårde med de andre trekkfuglene når høsten kommer. Nå er det bare det at det er temmelig vanskelig å bli en annen art enn det du er født som. En klar parallell til det universelle ønsket de fleste av oss har om å bli noe annet – noe bedre – enn det vi er her altså. Sterkere enn dette generelle ønsket er videre følelsen av å være fremmed i sitt eget miljø, og egentlig innerst inne føle at man hører til et helt annet sted, fordi man f.eks. er født med opplevelsen av å ha feil farge, feil kjønn eller feil seksualitet. Aisato klarer på elegant vis å skape en allegori som tar opp denne tematikken på en måte som barn umiddelbart kan fatte. Derfor er dette en viktig barnebok. fugl_1

Hvordan det går med jentas høyeste ønske, skal jeg ikke si noe om, men jeg tror dette bildet sier noe om hva som kan være mulig om man bare ønsker det sterkt nok – i alle fall i den fantastiske verdenen som er litteraturens:

fugl_3Fugl er en nydelig bok, både i bilder og innhold. Aisato er en vanvittig dyktig illustratør, og jeg vil gjerne se mer av arbeidene hennes. Dette er rett og slett kunst, kunst som er like givende for oss voksne som barna boka er ment for. Og jammen er dette en særdeles verdig kandidat til Bokbloggerprisen 2013. Godt jobba, alle dere som sørget for at denne ble med på nominasjonslista!

Kortlistene til Bokbloggerprisen 2013 er klare!

Da er de endelige nominasjonslistene til bokbloggernes helt egne pris omsider offentliggjorte.

Bøkene som kom gjennom nåløyet er disse:

Skjermbilde

Såh.. Er jeg fornøyd? Eh, nei. Ikke sånn veldig. Det vil si, for “Åpen klasse” er jeg så absolutt det. Min fremste prisfavoritt har hele veien vært Urd, så jeg syns det er stor stas at den er med videre! De andre to bøkene på denne lista har også fått meget solid omtale, så det er bøker jeg gleder meg til å få lest selv i samlesingen utover våren.

Men så var det romanene, da. Jeg er uendelig skuffet over at Helga Flatland ikke ble med videre med sin Det finnes ingen helhet. Det er en roman jeg syns er langt sterkere enn Ravatns, både i språk, tematikk og innhold. Dessuten heiet jeg veldig på Gaute Heivolls Over det kinesiske hav som jeg har i hylla og uansett skal få lest – og som jeg har veldig trua på. Det har jeg derimot i langt mindre grad til Jacobsen, som jeg syns bare har vært sånn middels tidligere. Jaja. You can’t always get what you want, for å sitere rockens bestefedre. Wassmo blir nok bra, da. Hun skriver liksom aldri dårlig, men i den ypperste litterære klassen befinner hun seg jo heller ikke nødvendigvis. Er jeg sur og negativ og gretten nå? Kanskje litt. Men dette var mine helt subjektive, umiddelbare refleksjoner, så bær over med meg. Jeg tror uansett dette blir bra, altså! Som sagt er nominasjonen i den åpne klassen så sterke at jeg vil si de oppveier det langt mindre spenstige utvalget av bøker på romanlista. Og samlesing blir uansett stas!

Hva syns dere om listene? Yay or nay?