Smakebit(er) på en søndag

Hver søndag kan vi bokbloggere delta i Flukten fra virkelighetens “En smakebit på en søndag”, hvor man legger ut en liten forsmak på en bok man liker, leser og vil levere videre til alle lesere der ute. Og her er min!

Mia Berner var litt av en dame. Hun var lynende intelligent, livsglad, alltid lærende og frisk i språket som en sjarkfisker fra nord. Og hun var imponerende produktiv. Boka jeg vil presentere for dere i dag, er en erindringsbok hun begynte på da hun visste hun skulle dø. Den kom ut på Juritzen forlag i 2010, etter at Mia selv var borte. Men det er så visst ingen sentimental, gammel kvinne som mimrer over en bekymringsfri barndom vi får kjennskap til gjennom denne boka. Den tar for seg tema som tilhørighet, klassebevissthet , død, sorg og seksualitet. Den er sterk. Akkurat som dama selv.

Smakebiten (fra side 98 og 99):

Når jentene kommer, i samlet flokk, stanser de nesten målløse borte ved porten og stirrer på alt det nye. De kravler opp langs de steinlagte små stiene for å se på dammen med gullfisker som piler omkring og viser seg, liksom.

Jeg er ikke kommet lenger enn til inngangstrappen for å ønske velkommen, da mor med et stort byks trenger seg forbi meg og roper ut til alle gjestene med sine presanger, som de ennå bærer i hendene, at de bare må se til å komme seg hjem igjen, for selskapet er avlyst.

– Mia har ikke vært snill. Hun skal ikke ha noe selskap, og ingen presanger. Så adjø, da, småpiker. – Det passer kanskje bedre neste år, legger mor til mens hun snur seg for å gå inn igjen.

Det spørs, rekker jeg å tenke, om de tør ta den sjansen da. Jeg må forte meg opp på rommet mitt, siden jeg er på gråten og ikke vil vise mor det.

Herlige Mia Berner

Ja, og så må jeg jo legge ut en liten bokryggpoesi i dag også. Tross alt. I dag er det en slags liten hyllest til sommersola som heldigvis snek seg fram bak skyene her over Oslo i dag. Bøkene poesien er laget av kan forøvrig også anbefales på det sterkeste. Håper dere liker den!

Jeg elsker sol
tusen strålende soler
og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke

Helt, helt til slutt må jeg bare vise dere noe jeg fant nede på Løkka i går. Verdens søteste tekanne! Jeg har lett etter en fin, retro, blomstrete, fargefin tekanne i keramikk lenge, og endelig fant jeg akkurat en slik jeg ønsket meg. Ved søndagsfrokosten i dag serverte den meg for første gang knallsterk & glovarm English Breakfast Tea, og nå er jeg glad i den for alltid. Tipper det blir kvelds-te i sofaen etter at vi kommer hjem fra kino i kveld også. Stas!

Fine, lysegrønne tekanna mi!

God søndag!

8 Thoughts on “Smakebit(er) på en søndag

  1. Det var en smakebit som traff rett i hjertet, for en vond opplevelse det må ha vært for henne som barn. Jeg har faktisk aldri hørt om Mia tidligere, så henne må jeg nok lese mer om :)

    Te-kannen din var helt nydelig forresten, Karen! Selv er jeg så og si avhengig av te, men etter at jeg ble mamma for snart 7 år siden har det jammen meg vært like mange kalde te-kopper som varme som har havnet innenbords :)

  2. En sterk smakebit! En bok jeg kommer til å lete etter.

  3. Vilken tragisk upplevelse! Hur skulle man någonsin komma över det? Tack för smakbiten.

  4. Det var en trist smakebit og det virker som en sterk bok som du sier! Ble nysgjerig på denne Mia så boken er herved notert. Det var en nydelig poesi, jeg har den miderste boken liggende og gleder meg til å lese den. Nydelig te-kanne og en god kopp te er aldri og forakte:-) Håper dere koste dere på kino. Ha en fortsatt fin kveld:-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation