Politikk i sommerkjole

Det er av og til slik at man tar ting for gitt her i vår vestlige verden. Som at en minister i et av Europas største og mest moderne land respekteres og lyttes til, for eksempel. Selv om ministeren tilfeldigvis er kvinne. Og selv om hun på en varm sommerdag skulle driste seg til å ta på seg en kjole.

Men som Aftenposten viser i dag; det kan man ikke.

For denne dama – i denne kjolen – ble tydeligvis for mye av det gode til å klare å styre seg for mennene i den franske nasjonalforsamlingen.

Den franske boligministeren Cécile Duflot.
(Foto: (AP Photo / National Assembly TV) TV OUT)

Boligminister Duflot skulle presentere sitt urbaniseringsprosjekt – en omfattende plan for utbygging av svært etterspurte boliger rundt en hovedstad med skyhøye leiepriser og ugjestmildt boligmarked, i følge Aftenposten. En utrolig viktig sak med store konsekvenser, altså. Men akkurat dette var ikke mange av mennene i salen så interesserte i. Nei, det var visst langt mer fascinerende at den 37 år gamle kvinnen foran dem hadde på seg en blomstrete sommerkjole. Ja, riktignok var den både knelang, lite utringet og i det hele tatt nokså tekkelig, men tross alt. Det var en kjole. Mennene begynte dermed å komme med tilrop, applaus, plystring og jubel da ministeren var på vei opp til talerstolen. I nasjonalforsamlingen, altså.Jeg ble litt lamslått, jeg. Er dette mulig? Fortsatt, liksom? Tydeligvis.

Men sånn er det jo ikke Norge, tenker dere sikkert nå. Her har jo Kristin, Erna og Siv vist at det går finfint an å være både sterk og mektig kvinnelig politiker, og at en kjole aldri har hindret noen fra å komme seg opp og frem på karrierestigen. Tja, mon det? La oss se på noen tall.

Bloggerne i MadDam (nærmere bestemt Malin) har i dag lagt ut en post kalt Våre individuelle valg og personlige livsprosjekter som kommer inn på dette poenget. Artikkelen er treffende og god, og anbefales på det varmeste. Her skriver de bl.a. følgende:

Over 70 prosent av lederne i staten er menn, over 80 prosent av rådmennene er det samme, mens mannsandelen blant norske ordførere er noe under 80 prosent. Rundt tre fjerdedeler av lederne i det private næringsliv er menn, over 80 prosent av topplederne. Tre av fire redaktører i norske medier er menn, sju av ti dommere, åtte av ti ledere av private kulturinstitusjoner. (Av Cathrine Holst i ”Motgift. Akademisk respons på den nye høyreekstremismen”)

Med en slik fordeling er det kanskje ikke så rart at kvinner fortsatt marginaliseres og ikke tas på alvor i maktposisjoner i arbeidsliv og politikk. Ikke så rart – men fortsatt helt utrolig lite greit. Og det er temmelig åpenbart at denne fordelingen snart bør utjevnes i dette landet som vi ynder å kalle likestilt.

Så hva trengs? Personlig er jeg temmelig eksakt enig med Malin hos MadDam:

Vi tar ikke våre valg i et vakuum, men styres også av ulike forventinger til kjønn og av det kjønnsrollemønsteret vi er oppfostret med. (…) Ikke alle kvinner vil være karrierekvinner og ha lederstillinger. Vi er forskjellige, og må ha respekt for ulike måter å innrette seg på. Problemet er derfor ikke at noen kvinner vil være mer hjemme (…). På et overordnet nivå er det problematisk fordi det fører til at systematiske makt- og lønnsskjevheter mellom kjønnene reproduseres fra generasjon til generasjon. Med så seiglivede kjønnsroller og urettferdige lønnsstrukturer, er det også misvisende å snakke om ”frihet til å ta individuelle valg”. For meg er ”frihet til” en illusjon, inntil vi har fått mer ”frihet fra”. Frihet fra kjønnsroller som definerer oss og urettferdige lønnsforskjeller som legger føringer for hvordan man skal få kabalen hjemme til å gå opp. Derfor trenger vi fremdeles likestillingspolitikk som kan stimulere til mer likestilling i familie- og arbeidsliv. Vi trenger også et arbeidsliv som er bedre tilpasset familielivet. Og vi må ha likelønn.

Bare med reelt like vilkår for å kunne prioritere både familieliv og karriere for både menn og kvinner, kan man få flere kvinner inn i maktposisjoner. Bare slik kan den inngrodde mannssjåvinismen som fortsatt henger igjen i noen (heldigvis færre og færre) mannsdominerte miljø bekjempes. Bare slik kan vi sikre gjensidig respekt mellom individer, uavhengig av kjønn. Og bare slik kan vi sørge for at en blomstrete kjole aldri vil bli viktigere enn god politikk.

2 Thoughts on “Politikk i sommerkjole

  1. Heisann!

    Takk for din kommentar inne hos meg! Det setter jeg stor pris på!:)

    Og veldig interessant innlegg du har her! Skulle tro man hadde kommet LITT lengre i dagens samfunn, men så feil kan man ta!

    Ha en fin kveld!
    klem, Janni

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation