Fredagspoesi #29 – Refuserte brev

Til K, hausten 2011

Kjære deg,

Du skal vere glad du ikkje veit enno. Du skal vere glad for at du framleis berre trur det er alt det rundt, det du ikkje rår over, som øydelegg. At det er oppgåva, einsemda, skota og draumane der du spring og spring før du kvar gong vaknar av kula som treff.

Enno er raserianfalla knapt til stades. Berre gråten kjem, men han er der stadig oftare, stadig hardare. Du kjenner at grepet om kvardagen losnar, at det som er på vei ikkje kan kontrollerast. Det som skulle vere den finaste tida blir skitna til, kvar lukkestund får si motvekt i iskald stille.

Det er no du tek dei fyrste tablettane, no du har dine siste, ekte kjensler.

 

Til K, våren 2012

Kjære deg,

No har du mista deg sjølv. Det har teke over alt no, mest ingen dagar er gode lenger. Alt er liding og mørke, tomheit og nomen stillstand. Puta full av våte, svarte mascaraflekker, hovudet innkransa av verkande kuler. Kjærleiken du kjempa til deg er blitt ein bitter kamp og du orkar ikkje meir no. Han held ut. Du sig inn. Inn i den glefsande kjeften som sit fast inni hovudet ditt og et opp alt som var deg.

Sirener i vårkveldstilla og dei slitne, sterile kontora med maisola utanføre. Men det er ingen som kan hjelpe deg, ingen som tek tak. Berre du og den veksande uroa om at dette aldri kjem til å slutte.

Det kjem til å slutte. Eg lovar deg. Legg vekk den kniven.

 

Til K, sumaren 2013

Kjære deg,

Du er ute no. På eiga hand kan du finne roa, vekse deg sterk igjen. Raseriet stilna, gråten tok over att. Men desse tårane treng å renne. Dei gjer godt. Du veit enno ikkje heilt kven det er meininga at du skal vere etter to år utan deg sjølv. Kvar dag grev du fram ein ny rest. Finn noko nytt.

Den same, gamle elva renn forbi den nye heimen din, men no er det berre du som følgjer ho. Vatnet løyser opp knutane og stoppar tankekverna i nokre takksame minutt. Du gjekk deg så uendeleg vill. Utmatta trør du no inn på stien som tek deg attende.

Ein dag svelgjer du den siste tabletten på brettet og skaffar ikkje fleire.

 

Til K, sumaren 2015

Kjære deg,

Tenk at du fann deg sjølv att.

Framleis skjer det at noko ryk, at det glepp for deg. At trongen kjem til å smelle hovudet med all di kraft inn i noko hardt så verda svartnar. Til det lynar i hjerneskallen og gnistrar bakom augnelokka. Men det skjer sjeldan no. Og det stoggar der. Kjensla av kulen er nok, påminninga om kor nær du kom å øydeleggje livet ditt. Du har alt å leve for. Og du har ein no som er der og treng deg.

Du skal vere glad du ikkje visste.

 

Hurra for meg og takk til deg

2015-09-27 18.40.32

31 år i dag. Hurra for meg!

Men aller mest hurra for deg som har holdt meg med selskap de siste ett og et halvt av disse åra. Takk for at du alltid er der. For at du er så utrolig snill og omtenksom. For at du tenker på andre først, uansett. Takk for at du vet akkurat hva slags musikk jeg vil like og for at du takler det når jeg ikke takler verden helt. Takk for at du baker og rydder. Koser og gir komplimenter. Takk for at du stoler hundre prosent på meg og jeg vet jeg kan gjøre det samme. Takk for at du alltid vil ligge inntil meg hele natta. For at du kan å lage teen min akkurat slik jeg liker den best og lager verdens beste veggispizza. Takk for smilet og latteren din.

2015-09-26 20.44.20

Takk for at du vil være min.

 

Feministisk fredag!

I dag blir det ikke fredagsdikt, men valgkampstemning her på bloggen også. Ja, for jeg regner med de fleste har fått med seg at det er lokalvalg i høst? En masse frivillige hobbypolitikere rundt om i byer og bygder her i landet tar hver dag nå på seg de fargerike partitrøyene sine, og tilbyr flyer, kaffe og en politisk prat. Jeg anbefaler dere alle å ta i mot den flyeren og ta den praten.

Jeg er en av disse engasjerte hobbypolitikerne som stiller til lokalvalget denne høsten. Jeg står på lista til Grünerløkka SV, på valg til bydelsutvalget her på Grünerløkka. Mange av dere tenker kanskje at lokalvalg er ganske kjedelig sammenlignet med stortingsvalget. Det er vanskelig å vite hvilket parti man skal stemme på og det kan være forvirrende med disse ulike forvaltningsnivåene. Bydelsutvalg og byråd, kommunestyre og fylkesting. Kan det virkelig ha noe å si hvem som styrer her? Og hvordan skal man vite hvem som er best egnet til jobben? Vi “kjenner” jo ikke politikerne på samme måte som toppolitikerne vi ser på TV hele tida.

Jeg mener tvert i mot av lokalvalget kanskje har enda større påvirkning på hverdagen vår enn stortingsvalget. Hvorfor det? Jo, fordi nå den 14. september skal vi velge de som bestemmer over skolene våre, barnehagene, kollektivtilbudet, sykkelstiene, veiene, parkene, lærlingeplassene, kulturhusene, bibliotekene, eldreomsorgen og en hel masse andre ting i hjemkommunen vår. Dette valget gjelder nærmiljøet rundt oss og de tjenestene vi bruker hver dag. Da er det viktig at vi både bruker stemmeretten vår og at vi velger de vi tror kan gjøre den beste jobben med å forvalte alle disse tjenestene. Det er lurt å lese de ulike lokale valgprogrammene og ta en kikk på hvem som står som kandidater på listene. Kanskje stiller til og med noen du kjenner?

I min hjemkommune er mora mi ordfører for Senterpartiet, og stiller i høst til gjenvalg. I den kommunen er det såpass få innbyggere at de fleste kjenner til de som står på listene. Slik er det selvsagt ikke her i Oslo. Men en ting har listene både i lille Aure og store Oslo til sammen; de domineres av menn. Helst etnisk norske, godt voksne menn. Dette trenger vi å gjøre noe med, for et bredt sammensatt kommunestyre vet også mye mer om hvilke behov befolkningen har for kommunale tjenester. Det er demokratisk viktig at alle grupper får være representert og har sin del av makten i et samfunn. En måte å gjøre dette på, er at når du skal stemme, kan du på lista du velger sette et kryss ved navnet til en kvinne, til lesbiske, homofile eller transpersoner, til minoriteter, eller til andre kandidater som på en eller annen måte representerer et mindretall i styre og stell tradisjonelt sett. Kampanjen #krysskvinnerinn oppfordrer til nettopp dette. Gjør du dette, kan det være at mamma får litt flere enn 22 % kvinnelige ordførerkolleger der ute. Det er jaggu på tide.

kvinnerinn_befolkningen
Jeg er feminist. Det er en viktig grunn til at jeg driver med politikk og kanskje en av de aller viktigste grunnene til at jeg er medlem og aktiv i nettopp Sosialistisk Venstreparti. Jeg syns det er helt uforståelig at ikke alle mennesker skal ha reelt like muligheter til å leve det livet de vil uavhengig av kjønnet sitt, eller for den del etnisk bakgrunn, legning, kjønnsuttrykk eller klasse. I dag er jeg derfor med og arrangerer Feministisk fredag sammen med resten av Kvinnegruppa i Oslo SV. Vi vil sette feminismen på dagsorden her i Oslo-valget, for kommunen har et viktig ansvar både som arbeidsgiver for mange kvinner og som velferdsyter til å sikre likestilling og muligheten til å kombinere arbeid og familieliv for begge kjønn. Derfor arrangerer vi i dag feministisk partidebatt på Eldorado bokhandel, før jeg og ei til rocker dansegolvet på Fisk & Vilt som DJ-ene Feminist Movements Crew på feministfest etter debatten. Er du i Oslo syns jeg du skal ta turen innom!

11896244_954759984565783_557476273027193683_n

Lokalpolitikeren og feministen Karen avsluttet herved denne valgkampposten med tre innstendige oppfordringer til dere der ute i dag:

1. Sett deg inn i hva de ulike partiene og listene i din kommune mener.

2. Kryss inn mangfoldet når du skal avgi stemmen.

3. BRUK STEMMERETTEN DIN!

 

God helg & godt valg!

 

Fredagspoesi #27

det er brytningstid no

tid for færre livslygner

tid for nye val

 

røter, hjarte, minne

sinnet som sveik meg

no lyt dei finne saman, finne fram

 

blindt velgje rake vegen

eller springje meg vill på eigen sti?

 

kjærleiken eg trudde på før

som var falsk eller ikkje fanst

vi var aldrig kära i varann

men det känns precis likadant

 

kven var eg då og

kven skal eg bli?

 

då er det handa di er der

og eg finn fram

 

Soundtrack: Melissa Horn – Hur ska det gå?

 

 

Fredagspoesi #26

 

fortida ligg der djupt nedi molda

veks seg ung og rak opp i

saftige strå

eg stryk handa mi over grastustane

kjæler med restane av ei

slekt som bygde alt

midt i minna om det som var

kan eg leve

låne noko som

ikkje kan eigast

eg lukkar fingrane kring graset

held historia mi i handa

no er eg her