Om kvelden kjem dikta til sin rett

ToraSeljebø_frontJeg tror Tora Seljebøs debutsamling (Samlaget, 2014) av vare, vakre dikt bør leses slik jeg gjorde det; sent om kvelden, i halvmørket, med tente lys og stillhet som selskap. Det hjelper sikkert å komme fra omtrent samme sted som forfatteren også, kjenne gården, naturen, skogen og dyra på kroppen slik hun gjør.

Eller kanskje trengs ikke noe av dette.

Jeg ble i alle fall betatt av disse diktene. Korte, små tekstbiter, ikke mer enn et avsnitt på hver side. Men med nerve og en rolig, repetativ rytme som driver leseren jevnt videre – akkurat som vinden gjennom den svaiende rugåkeren det fortelles om i diktene.

Jeg skal gi dere noen smakebiter:

seljebø1 seljebø3

seljebø2Dette er den aller fineste setningen i samlingen for meg: «eit tre som veks aleine er sterkare enn det som står tett til andre». Lurer nesten litt på å adoptere det som et slags livsmantra.

Det er ellers mange fine skildringer i løpet av de 54 små sidene i Om kvelden blir namna ropa heim. Seljebøs språk levendegjør barndomsminner for meg. Lukten av heggen om sommeren, lyden av vind gjennom høyt gras. Et sted skriver Seljebø «det er eg som er dikta», og det syns jeg oppsummerer denne samlingen; diktene, naturen og kroppen er ett. Språket er sanselig og tilstedeværende, bildene blir så tydelige og levende for meg, til tross for at ordbruken som fremkaller dem er nærmest minimalistisk og nøktern.

Og det er jo akkurat dette som er noe av det vakreste med poesien; å formidle så mye med så få ord.

Også omslagsdesignerne fra Exil design må få litt ros her på tampen; dette er en nesten ubegripelig vakker bok, som jeg har tenkt å sette så den synes i hylla. Samlaget er forøvrig svært flinke med bokomslagene sine generelt.

Tora Seljebø har etter min mening lyktes godt med sin diktdebut. Rom for forbedringer er det alltid i et første verk, men dette er en dikter jeg gleder meg til å lese mer av.

9 Thoughts on “Om kvelden kjem dikta til sin rett

  1. Pingback: Om Bokbloggerprisen 2014 |

  2. Fin omtale Karen! Denne boken har jeg også, men har «gruet» meg litt for å lese den, men nå gjør jeg ikke det mer :)

  3. Det var mye som traff meg med denne men jeg vet ikke om jeg leste den litt «feil» ? For jeg leste den som en fortelling og ikke dikt for dikt slik du gjorde. Jeg satt igjen med en følelse av at jeg hadde mistet helheten med fortellingen og jeg har sikkert prøvd å forstå absolutt alt og det lykkes jeg ikke med, men jeg ble berørt av denne og da har noe trengt gjennom nøtta her. Fin omtale,Karen, jeg legger inn en link til innlegget ditt i min omtale.

  4. Jeg syns også at den tre-setningen var veldig fin. :)

  5. Dette er nok langt utenfor min komfortsone. Sliter fremdeles litt med novellene, som ofte slutter brått og «rart», men jeg strever no på. Setningen du trekker frem og vil ha til livsmotto traff noe i meg også. Jeg er hypersensitiv og kjenner meg faktisk mye sterkere når jeg tillater meg selv å være alene inni boblen min, enn når jeg styrer på ute blant folk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation