Les hvis du kan. Gråt hvis du må.

Helga Flatland - Bli hvis du kan. Reis hvis du må.

Helga Flatland er akkurat like gammel som meg. Hun har allerede skrevet to romaner. Og debuten er en av de beste jeg har lest. Noensinne.

Boka ble gitt ut på Aschehoug i 2010, til gode kritikker. Den ble omtalt som viktig, velkomponert og og vellykket. Legg til at den tar for seg samfunssbrytning i ny tid, skjebner som trenger mer enn det bygda kan gi dem og valget om å bli med i dagens krigsoperasjoner, og du får en historie som kryper under huden din fra første setning.

14. juni 2007 og alt er forandra. Det luktar sterkt og kvalmande frå garden til Hallvard og Karin. Og nå kan eg ikkje lenger klage, kan ikkje gå dei få skritta over tunet, gå opp trappa til den kvite inngangsdøra og banke på. Eg ville ikkje klart det – gå den opptråkka stien over tunet som om alt var som før, som om ingenting hadde hendt. Noko har hendt, ei tung sky har lagt seg mellom fjella og drepe alt liv.

Det er fire hovedpersoner i denne nokså korte romanen. Hver av dem har sin stemme, sin fortelling. Man får ikke mer enn rundt førti sider å bli kjent med dem på; Tarjei, Jon Olav, Karin og Trygve. Men det er nok. På de om lag førti sidene skildres livsløp, lengsler, tap, seire, smerte og ikke minst kjærlighet. Til ektefelle, til søsken, til naboer, til venner – til en man håper å få kalle kjæresten sin. Raskt får man som leser empati og godhet for dem, og man vil så gjerne at alt skal gå godt for dem til slutt. Men nå er ikke dette en bok med happy endings.

Å skrive romaner med forskjellige fortellerstemmer er ingen enkel kunst. Troverdigheten svekkes om stemmene blir for like, for preget av forfatteren selv. Dette skjer aldri hos Helga Flatland. For det første lar hun annenhver person fortelle på bokmål og nynorsk. Dette fungerer svært godt, siden hun behersker begge målformene ypperlig. I tillegg er tonen hos de ulike stemmene på hvert sitt vis personlig og unik akkurat for dem. Måten de tenker og snakker på, hva som opptar dem, hvordan de handler og omgås andre; alt blir en del av den karakteren vi blir kjent med og engasjeres i. For det tredje flettes fortellingene utrolig godt inn i hverandre, og man skjønner mer og mer av alle etter hvert som de andres stemmer gir nye perspektiver til hendelsene vi allerede har lest om. Det er dyktig gjort.

Handlingen dreier seg overordnet sett om skjebnen til tre klassekamerater fra bygda. Først møter vi Tarjei, som skal ta over gården, men gråter hver gang oksene sendes til slakt. Han finner etterhvert ro og en karrieremulighet i militæret, og sammen med to andre gutter fra klassen bestemmer han seg til slutt for å verve seg til krigen i Afghanistan. De kommer aldri tilbake igjen. Jon Olav er Tarjeis nabo. Da guttene omkommer, prøver han å hjelpe de sørgende foreldrene på nabogården som best han kan. Samtidig må han ta seg av sin egen sønn, som går totalt i oppløsning da dødsbudskapet om de to år yngre guttene kommer. Jon Olav begynner å spørre seg om hvorfor. Så får vi lære Karin å kjenne, Tarjeis mor. Hun kommer som inngiftet byjente til gården, og er først helt avhengig av mannen sin, dernest datteren, som hun blir fullstendig oppslukt av når hun kommer til verden. Tarjeis tilblivelse blir helt annerledes for henne, og forholdet dem i mellom blir aldri som med datteren. Det er tydelig at Karin sliter med krefter inne i seg selv. Til slutt er det Trygves historie vi får. Han er en outsider i klassen, og kikker ned på bygda gjennom en kikkert fra foreldrenes hus oppe i åsen. Trygve har en hemmelighet som gjør ham annerledes, en hemmelighet ikke bygda kan få vite noe om. Ikke før han kommer hjem fra Afghanistan. Noe han aldri gjør.

Mer vil jeg ikke røpe, for nå forventer jeg i grunn at dere allerede er på vei ut døra for å kjøpe boka.

Nyt den. Du blir lei deg når siste side er lest.

 

4 Thoughts on “Les hvis du kan. Gråt hvis du må.

  1. Ingunn on 07/26/2012 at 10:43 said:

    Enig med deg at denne vesle boka var veldig bra og sterkt skrevet.

  2. Jeg leste om denne boka for noen måneder siden, og ble veldig nysgjerrig! Blir alltid så glad når jeg hører om forfattere i 20-åra som får gode kritikker:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation