Søndag? Hæ? Hvor ble denne uka av, egentlig?
Tja, den ble vel i stor grad brukt på Oslos kulturliv. Og det må jo være veldig greit, eller hva?
Først ut, på onsdag, var det en kveld i det bergenske tegn på Litteraturhuset, hvor til og med været spilte på lag. Helt riktig – det regnet. Sånn foruten å skrattle høyt av alt det vidunderlige den godeste herr Espedal får seg til å si, et Bergenssavn så sterkt at jeg nesten døde litt inni meg samt vannvittig fine hilsninger til hovedpersonen fra gjængen i Bærgen (Holcks ble en personlig favoritt), gikk jeg også derfra med nok en diktsamling av Henning H. Bergsvåg. Men altså.. Turte jeg faktisk å snakke med disse menneskene, særlig da nevnte Bergsvåg som jeg til alt overmål er Facebook-venn med og alt. Niks. Ble starstrucked ut av en annen verden, faktisk. Disse menneskene er jo heltene mine. De er liksom ikke helt virkelig, mer som noen slags litterære halvguder. En stakkars bokbloggerinne mister både munn og mæle stilt ovenfor slike, så da får jeg bare håpe at jeg tar meg sammen og kanskje får til å om ikke annet si hei ved neste korsvei. Kanskje.
Fra venstre: Erlend O. Nødtvedt, Henning H. Bergsvåg, Cesilie Holck, hovedpersonen Tomas Espedal selv og litteraturviter Cathrine Strøm.
Torsdag var det tid for et gjensyn med aller flinkeste, flotteste, vakreste Melissa Horn på Sentrum Scene. Konserten var to timer med frysninger, tårer og hjertebank. Sånn var det. Den dama synger alt det jeg noensinne har følt.
Magiske Melissa!
På fredag spiste jeg middag med et par venninner før det ble bursdagsfeiring på Oslo Mekaniske, så var det lørdag med Julie-besøk, Nikolai-visitt og film, og så var det plutselig i dag. Og det var den uka.
Hvordan var deres?
Follow
Jeg er litt treg med å kommentere…
Morsomt at du blir starstruck. Hvem blir vel ikke det når helter og andre småhelter dukker opp? Plutselig føler man at alt man har å si ikke kommer til å strekke til og bare bli kleint. Men i boksammenheng har du jo en god ice breaker da; “Jeg digger boka di, når kommer den neste?” :) Bare det å si at du har lest boka og kan si noe om hva dulikte med den vil jo gi suksess. Kanskje kan vi få en ny spalte her inne? Karen møter forfattere.
Olav hilser og håper at Tante Karen kommer på besøk når vi har flyttet inn i nyhuset på nyåret. :)
PS Leser du fortsatt bøkene på høyresiden her? Tenker jeg må sjekke ut Sofi etter hvert. Kanskje er hun gitt ut på lydbok også? :)
Hehe, du har en søt liten unnskyldning for tregheten din da, det har ikke jeg.. ;) Og selvsagt får dere besøk, prøv å stopp meg liksom!
Men jo, ny spalte kunne vært gøy: Karen treffer forfattere – som hun ikke tør å snakke med. Fnis. Nuvel.
Ellers leser jeg faktisk fortsatt de bøkene ja, selv om de har stått der en liten evighet. Heh. Greia er at jeg tok en pause i Oksanen-boka fordi det var så mye annet jeg skulle lese. Men nå har jeg bare 10 sider igjen eller noe, og den er virkelig knallbra. Tipper du finner Oksanen på lydbok, ja! I morgen skal jeg faktisk på Litteraturhuset og høre på henne (men selvsagt ikke snakke med henne:P). Når det kommer til Skomsvold har jeg dessverre kjørt meg veldig fast der, men jeg SKAL lese den ut. Jeg bare fatter ikke hvorfor den boka har blitt gitt ut slik; den første halvdelen av boka er glitrende god, og så er resten veldig, veldig dårlig.. Når den er så uendelig lang som den er, skjønner jeg virkelig ikke at ikke redaktøren har kutta hardt og brutalt.
Kanskje redaktøren bare ble lei selv..?
Jeg har herved kjøpt “Utrenskning” av Oksanen. Den var på tilbud hos Lydbokforlaget og skal høres på så snart jeg er ferdig med den jeg holder på med nå.
PS Jeg hadde digget spalten “Karen overvinner frykten for å prate med forfatterhelter” :D
Åh, gled deg – “Utrenskning” er utrolig bra!
Hm, kanskje den spalten dukker opp snart! .. men jeg turde ikke prate til Sofi i går heller, selvsagt. Hva skulle jeg sagt til henne, liksom? “Hello, I’m like your biggest fan”? Huff. Fjortis-meg. ;)
Så kulturell du er, Karen! Jeg har sett et par BIFF-filmer, men det er alt.
Jeg tror Bergsvåg bare ville blitt smigret om du sa hei:) Jeg kjenner Bergsvågen og og Nødtvedt fra tidligere og de er morsomme folk.
BIFF-filmer er jo slettes ikke noe å kimse av! Pleide å være ivrig BIFF-deltaker selv før i tiden:)
Og jo, jeg tror ikke akkurat den godeste Bergsvågen ville snudd på hælen og oversett meg om jeg kom bort, men jeg blir av og til så tåpelig sjenert i slike sammenhenger, særlig når det blir en gjeng som åpenbart har mest lyst til å prate med hverandre. Er vel minnene fra “den kule gjengen” på skolen som henger igjen, sikkert.. Hehe..
Så flink du er! Jeg er blitt fullstendig kulturamøbe etter å ha flyttet fra Oslo. Ikke langt fra Oslo en gang, og likevel på minussiden. Har ikke vært på teater på gud vet hvor lenge. Knapt nok en konsert. Kino er liksom høydepunktet, sånn ca en gang i året. Skjønner’u’ elle?
*rister oppgitt på hodet*
Bli med meg og Line da! Vi er med any time:)