Jeg greide det!

Ja, tenk! I natt lese jeg ut Monstermenneske! De siste 150 sidene har jeg brukt over et halvt år på å greie å presse meg gjennom, og på reinspikka viljestyrke greide jeg det endelig. Og det er jo så sykt trist, for første delen av boka er jo fantastisk. Jeg startet med å sluke den, før det sa bom stopp. Helt, helt stopp. Til slutt bare lå den der i vinduskarmen på soverommet mitt, og hånte meg daglig. Takk og lov for nyttårsforsetter og gjennomføringskraft. Dette var hardt.

monsterlesingSå nå gjenstår det bare å få skrevet om den, da… Heh.

Nyttårsforsett for 2015..?

12 Thoughts on “Jeg greide det!

  1. Oi, her ble jeg overrasket. Jeg elsket denne boka! Jeg er med på at sidene gikk fortere i begynnelsen, men allikevel vel da! For meg var dette en bok av typen tidlig-hjem-fra-jobb-for-å-lese! Jeg digget også “Litt trist matematikk”, men den måtte fordøyes over litt lenger tid. Og med vin og lys i stua, ikke akkurat en sengekamerat.

  2. Holder på å lese denne nå. Den er tung ja!

  3. Syns du har vært en flink frøken jeg :) Jeg har slitt meg gjennom hennes forrige bok “Jo fortere jeg går…” og ga den en 2`er, så jeg føler med deg. (Bare så det er sagt, jeg skrev ikke omtale om den boken)
    Lykke til med neste bok, kanskje Oppløsningstendenser? Årets første roman som fikk en 6`er av meg.

  4. Må si jeg beundrer en slik viljestyrke. Samtidig må jeg også si at det må være lov å bare gi opp bøker. Jeg har noen av de, for å si det sånn. Hvis det sier bom stopp og man har bare skummet noen tider for å se om det tar seg opp og så gjør det ikke det, nei, da er det bare “bye bye”.

  5. Gratulerer! Imponerende, Karen. Jeg har ikke klart det…enda. Gleder meg til å lese anmeldelsen når den kommer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation