Fremtidige favoritter – og litt bokryggpoesi til helga

Bokelskerinnen har en fast spalte hver fredag hun kaller “Fremtidige favoritter”, hvor hun skriver om bøker hun gleder seg til. Jeg gleder meg til mange bøker, jeg. Så da blir jeg med!

To bøker går jeg og venter spesielt på å få lese nå. Den ene kom ganske nylig ut, og jeg var så heldig å få delta på lanseringen av den. Den andre slippes den 13. august. Begge bøkene utgis på Tiden. Begge er skrevet av dyktige damer. Begge blogger.

Kristine Tofte kom nylig med bok to i Song for Eirabu-bøkene; Vargtid. Bøkene karakteriseres av forlaget som “norrønt inspirert fantasy”, og det er ærlig talt en sjanger jeg ikke akkurat har lest noe særlig av tidligere. Faktisk temmelig nøyaktig ingenting, før jeg fikk fatt i den første boka, Slaget på Vigrid. Men som den boka bergtok meg. Ikke bare er det rimelig imponerende å skape sitt helt egne univers, komplett med sagn og guder og en historie om verdens tilblivelse. Men det som virkelig fascinerte med boka, er menneskeskjebnene. Kristine Tofte er psykolog, og akkurat det merkes i personskildringene. Det fins ikke en flat karakter i hele historien, og det er umulig å ikke engasjere seg i livsløpet deres etter hvert som dramatikken tetner til. Dessuten får jeg den samme sitrende spenningsfølelsen av å lese Song for Eirabu som jeg fikk da jeg ble fortalt eventyr for som barn. Det er fortellerkunst, det.

I slaget på Vigrid har tusenar av menn mista livet, og tilbake på slagmarka står femten år gamle Ragna med eit sverd som har redda kjærasten hennar ut av døden. Men kva har ho kjempa for, og kven er fienden? Veslesøstera Berghitte bærer keiserinnakrona i Syrren, og finn trøyst hos ei makt større enn henne, kan hende større enn Ragnas blotsverd. Djupt i Durinns fjell er Runa, den yngste av søstrene, i ferd med å finne sin eigen plass i spådommen om Eirabus endetid. Sogeforteljarane kring dei spinn lagnadstrådar tvinna med løgn, sanning og svik. Når siste vers av songen om Eirabu vert sunge, kan tillit vise seg skrøpeleg og dyrekjøpt, men blod kan ein lite på.

 

Linnéa Myhre er straks slippklar med boka Evig søndag. Hun er en av landets mest leste og populære bloggere, men har slitt med depresjon i store deler av livet. Boka følger Linnea i ett år, og er i følge forlaget “et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne av i dag”. Jeg ser fram til å lese dette. For psykiske problemer er så utrolig vanlig. Virkelig. Men likevel er det så lite snakket om, og så få står fram med sine historier. Det er ikke så rart, egentlig. Psykisk sykdom er fortsatt rimelig stigmatisert. De fleste som rammes er verdensmestere i å være flinke jenter og gutter, og skjuler sykdommen sin. Det er også temmelig vanskelig for en person som er så langt nede at alt virker umulig, og som har så lite selvtillit at man tror ingenting man sier er verdt noe, å skulle fronte noe slikt utad. Derfor er det veldig bra at en person som er såpass offentlig som bloggeren Linnea skriver om depresjonen sin.

Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på i hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antakeligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.

 

Og så – med det samme jeg er i gang med blogginga – blir jeg sannlig med på nok et knallkonsept der ute i bokbloggverden, nemlig bokryggpoesi. Denne fantastiske ideen kommer fra Metaingrid, og går rett og slett ut på å sette sammen boktitler slik at de tilsammen utgjør et lite dikt. Herlig! Siden jeg faktisk sitter på jobb akkurat nå i denne solrike julifredagen og skriver dette (lov når det er feriestille og sent på dagen vel?), blir det nå første gang et bidrag fra kontorbokhyllen bak meg, med et nokså humanistisk tilsnitt. Here it goes:

Den gode samtalen
Holder sammen i tynt og tynnere
Livet før døden

10 Thoughts on “Fremtidige favoritter – og litt bokryggpoesi til helga

  1. Jeg er kjempespent på Linnea Myhre sin bok. Så at den allerede lå på toppen av bestselgerlisten hos Haugenbok, og det flere uker før den har kommet ut :)

  2. Evig søndag høyres ut som ei bra, men veldig trist bok med eit godt tema. Gildt å lese bloggen din (eg er òg skriveglad, glad i å lese og politisk engasjert!) =) Ha ei kjempefin helg!!

  3. Morsom idé det med bokryggpoesi. Det fikk jeg også lyst til å prøve meg på! :)

    Jeg hadde ikke fått med meg at Linnéa Myhre skulle komme med bok. Jeg har lest litt på bloggen, og har stor tro på henne. Hun har liksom blitt et ansikt på “den unge depresjonen”, om man kan kalle det det. En utrolig viktig sak å fremme. Sånn apropos det, så syns jeg også P3 dokumentar har gjort sitt for å sette søkelys på depresjon og psyke i dokumentaren om Ingeborg som har spiseforstyrrelser og tvangstanker. http://p3.no/dokumentar/tanker-fra-post-4 om du vil høre.

    God helg! Og den rosa u-hu-gla er på vei! :)

  4. *glad*

    Du får komme på Litteraturhuset 15 august, då får du høyre både meg og Linnea.

  5. Flott innlegg Karen:-) Linneas bok skal jeg få med meg og jeg har begge bøkene til Kristine Tofte klar i bokhyllen så de skal jeg ta fatt på om litt. Gleder meg til de, jeg har heller aldri lest noe i den sjangeren eller vært særlig fascinert av det, men det er jo viktig å prøve nye ting ikke sant?
    Fin poesi du hadde laget også ( ja, det er lov å lage et lite innlegg selv om en er på jobb;-))

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation