Fredagspoesi #32

grå våg speglar låg himmel utom kjøkenglaset/mellom dei kvite blondekappene/ser eg holmane fulle av ærfugl, måse og tjeld

eg et kavring med geitost/og tømmer glaset med surmjølk/set det tungt mot respatexbordet

seks år gamal trur eg dette er røynda/å få sitte slik i fred/at gamaltante aldri døyr

dei lot husa stå etter seg då dei for/så vi framleis fekk kome/finne ro

 

3 Thoughts on “Fredagspoesi #32

  1. Det var helt nydelig – som alltid måtte jeg lese gjennom flere ganger fordi det er så fint.

    Og innlegget ditt på Maddam? SERIØST noe av det beste jeg har lest på lenge, Karen.

  2. Det var et fint lite dikt Karen :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation