Fredagspoesi #26

 

fortida ligg der djupt nedi molda

veks seg ung og rak opp i

saftige strå

eg stryk handa mi over grastustane

kjæler med restane av ei

slekt som bygde alt

midt i minna om det som var

kan eg leve

låne noko som

ikkje kan eigast

eg lukkar fingrane kring graset

held historia mi i handa

no er eg her

 

 

2 Thoughts on “Fredagspoesi #26

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation