Det var en gang en kvinne

Det var en gang en kvinne. Tror jeg, i alle fall.

I dag er kvinner i reklamen, kjendismagasinene, musikkvideoene, pornoen og annen populærkultur redusert til kroppsdeler, og i beste fall summen av disse. Spørsmål som “hva er din beste kroppsdel” eller “hvilken del av kroppen din er du mest fornøyd med” er gjengangere i kvinneintervjuer av lettere kaliber, og både slankemiddelindustrien, damebladene og treningskjedene gir deg instruksjoner på hvordan du kan få flatere mage, tynnere lår og mer spretten rumpe. I dagens Dagsavisen skriver min feministhelt Marta Breen om alle nyordene som kommer med dette oppsplittede kroppsfokuset. Du vil vel verken ha flaggermus, kameltå eller muffinsmage, vil du vel?

Dette bildet er illustrerende nok fra en klinikk som tilbyr plastisk kirurgi.  (Photo: www.drgvg.com)

Dette bildet er illustrerende nok fra en klinikk som tilbyr plastisk kirurgi.
(Photo: www.drgvg.com)

Min favorittkroppsdel er hjernen min. Selv om den kan være innmari teit noen ganger og innbille seg helt håpløse ting, er den som regel solid, kjapp og oppvakt. Velformulert. Reflektert. Den elsker å ta til seg ny lærdom og systematiserer, fortolker og analyserer i vilden sky. Jeg er sykt glad i hjernen min, faktisk. Men hvis jeg hadde valget; ville jeg byttet ut min yndlingsdel mot at en annen del av kroppen min hadde vært bedre? Større pupper, smalere midje, eller et betydelig thigh gap, for eksempel? På gode dager (som i dag) vil jeg selvsagt ikke det. Jeg mener, come on – hvor grunn kan man bli? Problemet er de kjipe dagene. De dagene jeg blir trist av mitt eget speilbilde og vemmes av at kroppen min trenger mat. De dagene jeg syns alle andre jenter – og da mener jeg praktisk talt ALLE – er penere enn meg og at samfunnet ser ut til å verdsette looks over brains hele tida. De dagene skulle jeg glatt byttet bort den flinke hjernen min mot en tynnere kropp.

For det er ikke måte på hvor detaljert jeg da går gjennom alt som er feil med kroppen min på disse dagene. Feilen er at de fleste delene av meg er for store. Jeg har for store hender og føtter. Arbeidsnever med tjukke fingre og krøkkete plattføtter som aldri vil kunne kalles elegante. Og så er det ryggen min, da. Tro meg; dressjakkene til eksen min var for trange for meg. Det er et helvete å finne figursydde kjoler. Dessuten er magen selvsagt aaaltfor tjukk. Noe annet skulle tatt seg ut. Og lårene! Herregud, lårene. Jeg orker ikke en gang snakke om lårene mine. Tja, hva mer er det? Jo, jeg har en slags dobbelthake som ikke er helt dobbelthake, men i alle fall helt feil. Og så er jeg åpenbart altfor høy. Ingen menn liker damer som er høyere enn seg selv, sant? Nesen min er også for stor, huden håpløs og virkelig; før jeg begynte å nappe øyenbrynene mine som fjortis så jeg konstant sinna ut, så svære og buskete var de. Det er i grunnen bare to ting som ikke er for stort eller for tjukt på meg, og det er nettopp de delene som burde vært det; henholdsvis puppene og håret mitt. Nevnte jeg at jeg får lett arr og har for tydelige blodårer? Og at rumpa mi er for flat og hoftene for smale i forhold til resten?

Der. Dette går altså gjennom hodet på en særdeles oppegående kvinne på snart 30 år med mastergrad, god jobb, fast inntekt, verv, masse samfunnsengasjement, fin leilighet, bokhyller stappfulle av bøker, en drøss med supre venner, en fin familie og stort sett de fleste muligheter en tilværelse i trygge, privilegerte og (rimelig) likestilte Norge kan tilby. Det er så inni hampen idiotisk og patetisk at jeg burde skammet meg. Og det gjør jeg jo også. Problemet er at dette ikke bare gjelder meg. Jeg kan peke på en vilkårlig dame på gata, og hun vil kjapt ramse opp en rekke deler av kroppen sin hun er misfornøyd med. For vi ser hele tiden perfeksjon rundt oss. Vi får hele tiden servert hva som er feil kropp og hva som er fasiten – og ikke minst hvordan vi bør gå frem for å komme dit selv. For vi kvinner er ikke bra nok som vi er.

Tenk om vi kunne samle oss om å kollektivt gi faen. Be reklamebransjen, media, pornoindustrien, skjønnhetsindustrien og motebransjen drite i å peke på alle kroppsdelene våre som liksom ikke stemmer med idealet, og å brukt all den tiden vi bruker på å se oss i speilet mens vi grundig studerer hvilke deler av kroppen som er OK og hvilke vi må fikse på, all den tiden vi bruker på å bekymre oss for vekt og utseende og hvordan vi skal kle oss for å skjule og fremheve, all den energien vi bruker på å tenke dårlig om oss selv – tenk om vi hadde brukt den på å tenke, mene og ytre i stedet? Følgene ville vært fantastiske – og det både for kvinner og menn og samfunnet som sådan. En befolkning av individer (for ja, jeg er klar over at kroppspress også fins for menn, selv om jeg ikke er med på at det er like sterkt tilstedeværende som for kvinners del) som er trygge på seg selv og verdsetter sin egen kropp for det den skal brukes til, ikke hvordan den ser ut, ville for eksempel trolig skapt mer generell livsglede, minsket risikoen for mentale problemer, senket sykefraværet, økt den demokratiske deltakelsen i samfunnet, utryddet spiseforstyrrelser – ja, listen kan antakelig gjøres temmelig lang.

Så hva sier dere, medkvinner? Er dere med? Ja, jeg vet det er sykt vanskelig. Men jeg prøver om dere prøver.

God helg.

 

Fant denne videoen i dag (24.02.14), og den passer jo temmelig bra inn med budskapet i denne bloggposten – så sjekk den gjerne ut:

47 Thoughts on “Det var en gang en kvinne

  1. Guy on 02/24/2014 at 14:40 said:

    http://www.hegnar.no/kvinner/article757466.ece

    Kvinner er mye mer selektive og kritiske til menn. Når kun han beste er bra nok, må dere tåle konkurransen fra andre damer, og at drømmemannen har sine egne krav.
    Dere burde kanskje gå i dere selv, før dere kritiserte hvordan andre ser på dere.

  2. Jorunn on 02/24/2014 at 14:34 said:

    Poesi i mine ører! Rett og slett fabelaktig skrevet, og jeg er enig i hvert eneste ord. Jeg gir faen fra… NÅH! :-)

  3. Jeg syns dette er et veldig bra skrevet innlegg.

  4. Hanne on 02/24/2014 at 10:50 said:

    Det rare er, for min del, at alle andre ser så bra ut. Selv om de har 20 kg for mye, eller som damene i videoen over, de ser så bra ut. Jeg ser aldri bra ut. Bare alle andre. Kanskje vi er for selvkritiske?

  5. Sid on 02/24/2014 at 10:29 said:

    “(for ja, jeg er klar over at kroppspress også fins for menn, selv om jeg ikke er med på at det er like sterkt tilstedeværende som for kvinners del)”

    Skal dette være en spøk? Det her er noe av det dummeste jeg har lest i hele mitt liv. Manns-idealet er mye hardere å nå enn kvinneidealet. For det første, høyde betyr ikke noe særlig hvis du er jente. Hvis du er veldig høy blir du sett på som modell-aktig, er du lav blir du sett på som søt osv. Mens for en mann er det slik at er du under 175 filtrer halvparten av kvinner deg ut som aktuell partner. Vil si 90% av jenter ville beskrevet drømmemannen som 180+. Så allerede har menn et kroppspress de ikke kan gjøre noe med en gang. Og ja er klar over at kvinner da har bryster som er genetisk hvor store dem er som kan sammenlignes med idealet menn har med høyder, men menn har også penislengde. Nr 2 går da på fysikken, menn skal være trente. Jenter tror at alt man trenger å gjøre for å få sixpack er å trene magen. Men nei, man må gå ned ekstremt i fettprosent. Rundt 10% og under er det du ser i tv/film/magaisner for menn sin sixpack, og dette er på grensen til usunt lavt fettnivå. Utenom modeller som går catwalk så er alle kvinne-idealer innenfor et sunt kroppsfett nivå, det er det alt annet enn for menn. Selvom dere kvinner har en tendens til å bruke dustete mote-dietter for å gå ned i vekt så fins det ordentlige metoder å gå ned til et ”pent” nivå uten å måtte sulte seg i hjel og bare spise epler. Kvinner har også et trent kroppsideal i form av stor rumpe og flat mage, så skal ikke nekte på det. Er bare at det nivået menn må nå i form av muskuløshet og fettprosent som er mye mer arbeid og tar mye lengre tid å bygge opp en det som en kvinne kaller sin ideal kvinnekropp. Se en hvilken som helst reklame av Dress Mann eller andre undertøysreklamer så ser du et kroppsideal som er vanskeligere å nå enn det i reklamer for kvinneundertøy. Så klart det vil alltid være genetiske komponenter som gjør at man ikke kan se akkurat ut som sitt ideal, men det er det like mye for begge parter. Men for å nærme seg så mye som mulig et ideal så er det lettere for kvinner enn for menn. Og disse idealene vil aldri gå vekk, det blir bare mer og mer press på alle om å se best ut. Derfor fokuserer jeg mer på hva man kan gjøre for å bli så fornøyd som mulig, isteden for å prøve å endret idealet for det vil aldri skje. Det er for sent, folk bryr seg for mye om andre og utseendet betyr for mye.

  6. Jan Frode Nybakken on 02/24/2014 at 04:53 said:

    Jeg er enig i det du sier om kroppspress, men helt uenig i at det er så mye verre for kvinner enn menn. Du ser da topptrente menn i reklamer, kjendismagasiner, musikkvideoer osv. også, og menn hører like mye om “hvordan få six-pack” som kvinner hører om “hvordan få flat mage”. Jeg er en mann i min beste alder, og utseende er for meg veldig viktig. Det er det for veldig mange, uavhengig av kjønn. Ikke begrens dette til ditt eget kjønn. Det blir så feil som det kan bli.

  7. Laila on 02/24/2014 at 00:35 said:

    God skrevet! Perfeksjonen rundt oss er på grensen til galskap. Alt skal være plettfritt, og om man ikke følger slankerådene første nyttårsdag, kan man bare gi faen i å tenke på å kjøpe seg ny bikini til sommeren.
    Har du forresten sett en anti-rynke reklame til menn på tv..? En sånn hudkrem som forskere har funnet på tulle-navn på morsomme ingredienser som ikke fungerer, bare “fukter” huden. Jeg har enda ikke sett den reklamen..0_o

  8. Alle damer der ute on 02/24/2014 at 00:18 said:

    Herregud, JA. 5 år med spiseforstyrrelser, jeg er drittlei. La oss leve a.

  9. Thomas on 02/23/2014 at 23:35 said:

    Bra artikkel. Du kunne byttet ut “kvinner” med “mennesker” for kroppsidealet er ikke noe mindre sykt for menn.

  10. Veldig bra innlegg Karen, og mange gode kommentarer og tilbakemeldinger. Det viktigste med kroppen vår er faktisk at den fungerer, og at vi kan bruke den slik vi ønsker. Og heldigvis avtar kroppsfokuset noko med åra, det er fordelen med å bli eldre :) Klem fra ho du har arva den breie ryggen og dei store hendene i frå (og litt av kvart anna ).

  11. Kristine on 02/23/2014 at 18:51 said:

    Flott og reflektert, som alltid fra deg, Karen! Jeg gir selv stadig mer faen, og har samme favorittkroppsdel som deg :-)

    PS: Jeg bruker strl 35 i sko (nylig måtte jeg ha joggesko fra barneavdelingen), og får stadig kommentarer på at jeg har “babyhender”. Bytte?

  12. Bjørn on 02/23/2014 at 11:58 said:

    Menn er da heller ikke gode nok, når hollywoodhelter med idealkroppen må dope seg for å komme i riktig form. Trur forskjellen er at menn ikke bryr seg like mye om hva andre mener som kvinner. De verste til å rakke ned på kvinner er andre kvinner.

  13. Anon on 02/23/2014 at 04:08 said:

    Bra at du presiserer slike ting som dette for allmenheten, selv om flere har gjort det før. Når det er sakt vil jeg også gjerne si at jeg ikke liker at denne debatten er så fokusert på kvinners og bare kvinners forhold til egen kropp. Som du presiserte i en veldig liten del av bloggen her, så er det også menn som sliter med dette «perfekte» kroppsidealet. For meg personlig syntes jeg at denne debatten skal være uavhengig av kjønn. Som kvinne kan det kanskje være enkelt, eller lettere å tro at dette er et fenomen som oftest rammer kvinner, fordi det ofte er kvinner som tar opp dette temaet. Ettersom jeg ikke har noen kilde som kan bevise det ene eller det andre skal jeg ikke legge mer i det. Fremdeles vil jeg si at jeg har hatt personlig erfaring med menn som har hatt et problem knyttet til egen kropp og idealkroppen som blir vist på nevnte medier, og håper derfor at dette teamet blir tatt opp i en kjønnsnøytral tone i fremtidige blogger. Mulig at du og Marta Breen er uenig i dette, men det får vell heller være.

  14. Åh <3. Jeg blir så glad av å lese sånne tekstet som dette, men samtidig ganske trist. Tenk at det skal være sånn at man faktisk går rundt med lister i hodet over helt spesifikke ting som man liker/ikke liker med seg selv. Jeg gjør det jeg også, dersom noen skulle spørre meg akkurat NUH hva jeg liker best/dårligst med meg selv, så hadde jeg kunnet svare på rappen. Heldigvis er vi mange som vet at det egentlig ikke trenger å være sånn, og at det er mulig å flytte fokus fra utseende til innhold. Eller noe sånt. Forøvrig skulle jeg veldig gjerne lest et intervju med en mann (gjerne at lettere kaliber) hvor de må svare på spørsmål som "Hvilken del av kroppen er du mest fornøyd med?, eller "Hva skal til for at du skal føle deg vel med deg selv?". Det hadde vært ganske artig, for jeg har nemlig en pitteliten følelse av at det er mange færre menn enn kvinner som går rundt med fiks ferdige lister over ting de kunne tenke seg å fikse på.

  15. Annette on 02/22/2014 at 21:04 said:

    Bra skrevet! Og helt enig! Jeg er med!

  16. Jeg tar mer og mer avstand fra dette ytre hysteriet. Jeg leser sjeldent dameblader osv.

    • Burre on 02/23/2014 at 18:48 said:

      Akkurat det er dere selv som stresser mest med slikt.(kvinner altså)

      Fra artikkel:
      “Be reklamebransjen, media, pornoindustrien, skjønnhetsindustrien og motebransjen drite i å peke på alle kroppsdelene våre som liksom ikke stemmer med idealet, ”

      Men det er dere selv som støtter disse industriene og konsumerer deres budskap. Stopp å kjøpe produktene deres!

      • Carina on 02/24/2014 at 16:52 said:

        problemet er ikke at man kjøper produktene. problemet er at kvinner bryr seg så sykt om hva industrien sier. jeg bryr meg fint lite, er veldig fornøyd med meg selv. men jeg vil fremdeles kjøpe det jeg kjøper :)

  17. Lars on 02/22/2014 at 13:15 said:

    “Tenk om vi kunne samle oss om å kollektivt gi faen. Be reklamebransjen, media, pornoindustrien, skjønnhetsindustrien og motebransjen drite i å peke på alle kroppsdelene våre….”

    Bransjen følger bare etterspørselen. Alle liker å se pene mennesker, de som ikke fremviser pene mennesker taper mot konkurrenter og forsvinner. Dessverre. Slik jeg ser det foreslår du egentlig to ting her:

    1. “Vi”, som i kvinner kollektivt, bør samle seg om å ignorere krav fra media hverandre om hva som er “fasit”. Med andre ord: Lære seg å motstå, og gi faen i alskens press fra den ene eller den andre kanten.

    2. Regulere reklame og media strengere, slik at presset blir mindre.

    Slik jeg ser det er nr 1 det mest fornuftige. Eventuelt begge. Nr 2 uten nr 1 vil være en form for psykologisk overbeskyttelse.

    Hva tenker du ? :)

  18. Trond Larsen on 02/22/2014 at 13:10 said:

    åhh jeg blir så dårlig av og lese slikt. Det er bare dere selv som gjør det. Det er kvinner, som dømmer andre kvinner nord og ned. Det er ikke mannfolk. Det er så sykt at dere ikke ser at det er bare dere. Dere tenker så mye hele tiden , om andre og om dere selv.Hvem, hva, hvor, hvorfor,kanskje,ja,nei,burde kanskje, burde kanskje ikke…. Hjernen til en kvinne løper i 500 km i timen, og resten av dere klarer ikke og holde følge. Dere er så blind bak alle tankene deres, at dere ser ikke deres egen nesetipp en gang. Alle disse kropps idealene kommer fra dere selv. Dere blir aldri fornøyd med noe som helst. Fordi dere tenker sånn. Har dere det bra, så klarer dere og se på en annen og se hvordan hun har det. Og komme fram til en konklusjon om at dere ikke har det bra. Hvor det kommer ifra det vet ikke jeg, Men jeg tipper det kommer innen ifra at dere er så jævla usikker på dere selv hele tiden.

    • V on 02/22/2014 at 19:35 said:

      Jeg har et veldig stort problem med egen kropp. Det har jeg alltid hatt. Aldri har jeg vært fornøyd med kroppen, og spesielt ikke min egen personlighet. Jeg har en timelgassfigur og en kropp mange menn synes er attraktiv. Jeg har spiseforstyrrelser, men er normalvektig.. Jeg har hofter og bryster, og får kommentarer fra menn (noen ekle kommentarer, men også genuine komplimenter) om at jeg har en utrolig flott figur og at andre kvinner burde misunne den. Mine mål er 88, 67, 90. Min forlovende, som jeg har vært sammen med i mange år, forguder min kropp, min personlighet, og er veldig glad i meg akkurat slik jeg er skapt. Det gjorde han også da jeg var 12 kg tyngre, før jeg utviklet spiseproblemer.

      Ikke noe av det går inn. Om en av kompisene til min forlovede, min forlovede selv, eller andre ukjente menn gir meg komplimenter, går det rak forbi. Jeg enser det ikke. Jeg sier takk, for ikke å virke helt idiot ved å svare “æsj, nei, jeg er så stygg”. Det er lite som er så uattraktivt som dårlig selvtillitt. Jeg smiler og sier takk. Men føler ingenting inni meg.

      Om en venninne av meg sier til meg at hun skulle ønske hun hadde min smale midje og typiske “kjolekropp”, at hun ville dødd for å ha mine bryster eller mine lår, så kjenner jeg et sug i magen av ren glede. ENDELIG en bekreftelse. Fra en kvinne. Og hvis ukjente kvinner, som ikke er venninner som gjerne bare sier noe for å høre seg selv snakke, gir meg det samme kompliment, kan jeg nesten svime av. Da er det som om spiseproblemene er kurert for en dag.

      Jeg har alltid vært fullstendig klar over at det er vi kvinner som er grusomme mot hverandre. Mine spiseproblemer og komplekser for egen kropp er ikke noe jeg bebreider andre for; jeg har kokt opp alt sammen i mitt eget hode, og jeg har vært “forstyrret” slik så lenge jeg kan huske. I større eller mindre grad.
      Men det jeg vet er at de seriøse spiseproblemene jeg har per dags dato startet da et par av mine beste venninner bestemte seg for å bli sunne og trene, og hun ene skulle plutselig prøve seg på fitness (dette er mange år siden). Ikke ville jeg være noe dårligere enn dem. Men elendig selvbilde kombinert med tålmodighet som ikke strekker særlig langt, gjorde at jeg startet ekstreme metoder for vektnedgang i stedet for sunnere matvarer og regelmessig mosjon. Sitter her i dag, bare 25 år gammel, og har ødelagt kroppen en del (er heldigvis på vei mot et friskere liv, men god hjelp fra både den ene og den andre).

      Ikke for å skrive en megalang tale om meg og mitt eget liv, men jeg er enig med deg at det er viktig å belyse at det ikke bare er moteverdenen og Hollywood som har skylden for kroppspresset – det er i stor grad den “vanlige kvinnen i gata” – nære venninner, mødre, søstre, osv. som påvirker hverandre. Folk man enklere kan sammenligne seg med enn et ukjent kvinnemenneske på en reklameplakat. Det samme gjelder bloggerne – som i en alder av 18 år både har tatt silikon og restylane både her og der, fordi de synes alt henger så mye.

      Ja, det er den vanlige kvinnen som har “skylden”. I den forstand at vi sammenligner oss med hverandre, og søker bekreftelse fra hverandre. Vi vet at menn ikke setter pris på kvinner som ser sykelige ut, verken den ene eller den andre veien. Menn setter pris på kvinner som har en sunn og naturlig kropp (enten man er naturlig tynn eller har former), et smil om munnen og en selvtillitt. Men det er vi kvinner som skal fikse på alt og være perfekte hele tiden. Jeg vet dette SÅ godt fordi jeg hver eneste dag tenker deg. Jeg kler meg for å vise meg frem for venninner og andre kvinner.

      Dette er naturligvis ikke den eneste grunnn til at man utvikler slike problemer: det er psykiske lidelser, som er kombinert med så mangt. Men dem som skaper selve kroppspresset i hverdagen, er uten tvil den “alminnelige” kvinnen, det er jeg rimelig sikker på. Jeg bidrar selv, ved å sitte og synes at jeg er tykk. Jeg har ikke for vane å si det til venninner, men de vet om mine problemer. Og mine tre beste venninner er 10 kg + tyngre enn meg (et par er også vesentlige høyere, må nevnes). Hvordan føler de seg da, selv om de vet at jeg ikke “kan noe for” mine psykiske lidelser?

      Det er skammelig, det presset vi legger på oss selv og hverandre.

      Jeg får det til å virke veldig svart/hvitt, det er ikke meningen, man må lese denne teksten med mange gråsoner. Jeg er bare enig med deg om at det er kvinner som presser kvinner.

  19. Vegard Riseng on 02/22/2014 at 11:20 said:

    Fantastisk! Et herlig presist innlegg, med både humor og snert, som jeg skal anbefale som ukens helgelektyre.

  20. Mie on 02/22/2014 at 10:29 said:

    Kjempe fint innlegg! Bra skrevet og jeg kunne ikke vært mer enig! Stå på og håper trollene ikke kommer!

  21. Ove Kristian on 02/22/2014 at 09:03 said:

    Synes at presset på kvinner er altfor stort. Og slik har det vært i alle tider. Dere har lidd dere igjennom sykelige slankekurer, silikonpupper på allerede en perfekt b-skål og så videre. Jeg som er mann er ikke like plaget. Blir menn femti og får grått hår så ser de visere ut og noen kilo betyr pondus og ikke overvektig. Sånt er urettferdig.

  22. Anti-Deg on 02/21/2014 at 22:36 said:

    Det er mye mer press på menn, enn på kvinner. På absolutt alle områder.

  23. Liker at du har en god dag. Ønsker meg flere slike gode dager, hvor jeg tenker “jeg er da ikke så verst”. Men, dessverre går det nok ikke en dag uten at jeg tenker et eller annet negativt om kroppen min. Jeg prøver veldig hardt å la være, men det er vanskelig. Ja til flere positive tanker, og ja til å la være å se seg selv i speilet mange ganger om dagen.

  24. Jakob on 02/21/2014 at 20:55 said:

    Men Kjære kvinner, for all del ikke tro at det er gutta som nekter å bli sammen med alt annet enn Pamela Anderson, for det er ikke menns kvinnesyn som er problemet, det er kvinners syn på seg selv! Og medias syn på hva som er perfekt, men gutter bryr seg da virkelig om personlighet! Akkurat som dere jenter sikkert ikke regner med å gifte dere med Taylor Launtner eller noen av den duren… Behold et smil så er det meste gjort:) Det burde dere vite, virkelig, folk ser etter ekte jenter, ikke modeller

  25. William on 02/21/2014 at 19:42 said:

    Kan hende dere trives i deres kropp, eller så later dere bare som.
    Men å være glad for at dere er syke forstår jeg ikke (mange plager i forbindelse med overvekt)

    At ikke alle er fotomodeller er helt greit, og personelig så synes jeg at modeller ofte ser maskuline ut, noe som kvinnelige kroppsbyggere også gjør..

    Gi meg en kvinne på under 175, som ser frisk ut, er under 75kg og bryr seg om hvordan hun ser ut. Har gjort det bra på skolen og har planer for fremtiden, og som kan produsere friske barn. (Beauty and brains)

    Så må du huske på at overvekt også er en spiseforstyrrelser, og det er ett fåtall av befolkningen som tenner på sykdom.. (dog noen)

    Men for all del er dere nøgde med hvordan dere er, så trenger ikke dere å gjøre noe med hvordan dere ser ut, og bare drit i oss “dritsekker” som bare er interessert i pupper (store og små) rumper, og lår.

    Ha en god helg, og ta vare på dere selv (=

  26. Veldig bra innlegg. Jeg er kanskje ikke i målgruppen, men jeg synes det er veldig bra at dette taes opp. Vi er fremdeles noen menn igjen som ikke er så veldig opptatt av at kvinner skal være så perfekte. Den perfekte kvinne finnes nemlg ikke, selv om alskens reklame og slikt hevder noe annet. Noen av oss skjønner ikke helt hvorfor noen kvinner tyr til alskens inngrep for å bli såkalt «bedre» når sannheten er at dere er bra nok som dere er. Vi menn synes nemlig dere kvinner er fantastisk vakre. Det finnes ikke noe annet i hele universet som overgår deres skjønnhet. :-)

    Og ja, jeg ser det at det er enklere sagt enn gjort å godta en selv slik man er når man er misfornøyd med et eller annet. Da trenger man oppmuntringer og å oppleve at andre synes man er bra nok. For oss menn er det nok enklere å godta en selv for den man er.

  27. Veldig bra innlegg. Jeg er kanskje ikke i målgruppen, men jeg synes det er veldig bra at dette taes opp. Vi er fremdeles noen menn igjen som ikke er så veldig opptatt av at kvinner skal være så perfekte. Den perfekte kvinne finnes nemlg ikke, selv om alskens reklame og slikt hevder noe annet. Noen av oss skjønner ikke helt hvorfor noen kvinner tyr til alskens inngrep for å bli såkalt «bedre» når sannheten er at dere er bra nok som dere er. Vi menn synes nemlig dere kvinner er fantastisk vakre. Det finnes ikke noe annet i hele universet som overgår deres skjønnhet. :-)

    Og ja, jeg ser det at det er enklere sagt enn gjort å godta en selv slik man er når man er misfornøyd med et eller annet. Da trenger man oppmuntringer og å oppleve at andre synes man er bra nok.

  28. Siw on 02/21/2014 at 17:36 said:

    Fantastisk lesning!

    Det gjør meg trist at du tenker som du gjør på dine ‘dårlige’ dager, ingen individ burde føle at de ikke er god nok slik de er.

  29. Så enig, så enig! Jeg har forøvrig også buskebryn og mannehender. Jeg husker kameratene mine pleide å si “Se så store hender hun har da, folkens!” En gang jeg kranglet med en klassevenninne (tror det var om musikk), sa hun “Jaja, jeg har i hvert fall ikke så utstående øyebryn som du!”. Men jeg ble da gift, serru.

  30. Blogger som dine er fantastiske! Det er så utrolig synd at det er utseende som blir hoved fokuset og viktigere en hjerne, selv er jeg offer for det ekstreme kropps presset og sliter med både depresjon og spiseforstyrrelse. Jeg prøver mitt beste å være åpen om det på bloggen min (www.evelone.blogg.n) og fortelle min historie og at tankene våre ikke alltid samsvarer med virkeligheten. Det viktigste er at du er glad og har det bra, kropp sier faktisk ingenting om hvem vi er og er ikke så viktig som det føles som.

    Selv har jeg hatt en hard dag med å godta kroppen min (har lagt på meg ganske mye de siste månedene). Men etter å ha lest innlegget ditt ble jeg skikkelig skikkelig glad og du har skubbet meg enda et steg mot å må målet mitt: Akseptere kroppen min og lære å elske meg selv! Dette vil jeg takke deg så inderlig mye for, innlegget ditt gjorde hele dagen min! Tusen tusen tusen taakk :-)

  31. Line on 02/21/2014 at 17:27 said:

    Veldig bra innlegg! Kjenner meg veldig igjen. Jeg vet at andre mennesker ser på meg som tynn, men på dårlige dager er jeg i mine egne øyne feit og ekkel, alt takket være TV, blader, reklame, reklameplakater (som jeg går forbi på vei til skolen blant annet, flott, føler meg dermed feit resten av dagen) osv. Prøver veldig hardt å tenke annerledes.

  32. Tina-Victoria on 02/21/2014 at 17:13 said:

    Fantastisk godt skrevet. Elsker måten du bruker humor for å belyse et utrolig viktig emne som bør tas mye mer på alvor i samfunnet. Jeg prøver stadig og “gi faen” og bare leve livet men det holder hardt men vi damer må snu denne trenden…!

  33. Er så veldig enig! Jeg har på mange måter klart å gi litt faen hele livet, men det er kanskje fordi jeg falt så langt utenfor det vedtatte skjønnhetsidealet helt fra starten, og i løpet av mine første 30 år skled jeg VELDIG langt vekk fra idealet ved å veie like mye som to voksne mannfolk. Men ting endrer seg. Selv om jeg fortsatt veier hvertfall 25 kg mer enn jeg blir fortalt at jeg bør ønske å veie, og har en kropp som er full av merker etter levd liv, så digger jeg likevel kroppen min (hvertfall på sånne gode dager som i dag). Kroppen min er syk og full av smerter, men den har gitt meg så mange uvurderlige og fantastiske opplevelser gjennom noe jeg håper foreløpig er bare et halvt liv. Jeg har så mye igjen å leve. Og det er eneste grunnen til at jeg forsøker å gi kroppen riktig mat, vitaminer, hvile, litt bevegelse, fine opplevelser og masse latter og kjærlighet.

    Så ja – la oss drite i hysteriet og leve godt og fornøyd med de kroppene vi har. Skulle veldig gjerne hatt en kropp med litt mer batteri, men så lenge jeg har den hjernen jeg har, så er det greit. God helg! Takk for innlegget! :-)

  34. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    :-)

  35. Fantastisk innlegg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation