Ny gullalder for norsk poesi

Jada, ikke mindre enn dét skulle jeg kose meg med i kveld på Litteraturhuset.

Men så har jeg jo sykt uflaks, da. Hvis jeg trodde på karma, måtte jeg nok ha innsett det faktum at jeg var en kattepiner eller Paradise Hotel-deltaker i mitt forrige liv, for jeg er stadig vekk offer for Murphy’s lov. Så også i dag, gitt. Tenk det, Hedda.

Fordi: På vei ut porten, iført favorittkjolen min og leiende på sykkelen, kjente jeg plutselig noe vått som falt ned på meg. Maling. Gul, tjukk murmaling. TAKK for det, byggearbeidere som pusser opp gården jeg bor i! TAKK! Resultat? Maling i håret, maling på jakka, maling over hele favorittkjolen min som nå nokså sikkert er ødelagt. Tregner vel ikke si at jeg ikke rakk den poesikvelden… Jeg var uansett altfor forbanna til å kunne omgås kulturelle mennesker uansett, så kanskje like greit. Knurr.

Nå har jeg trøstespist en blåbærmuffin, og nekter å gå ut og jogge før malingsmannen er gått hjem for dagen.

wetpaint

Alle i-landsproblemer man må overleve her i verden, altså…

Søndagssmak av Nemesis

Det er sommer, det er sol og det er søndag!

Det betyr boksmakebiter av alle slag fra hele Norden inne hos Mari og Flukten fra virkeligheten og i dag kommer jammen et av mine særdeles sporadiske bidrag også.

Jeg har skammelig nok utsatt lesingen av & bloggingen om Henning H. Bergsvågs vakre, intense diktsamlinger i alt for lang tid, men nå blir det omsider! Det kommer omtaler av både Nemesis og Over elven tweed framover, og jeg håper jeg kan bidra til at flere blir fan av denne sjarmerende dikteren fra Bergen.

nemesi1

Smakebiten dere skal få i dag er fra Nemesis (2007), fra delen “Datter”:

smakebit_nemesis1

Ha en super søndag da, dere – selv skal jeg snart en tur på utstilling på Kunstindustrimuseet sammen med en kollega, hvor vi skal kose oss med svingende 60-tallsdesign. Stas!

 

Line lurer: Hva er en vanlig leser?

reader

Dere rett og slett klikke dere inn på Lines bibliotek og bli med på den utrolig spennende diskusjonen hun har satt i gang om hva som er definisjonen på den nokså kryptiske betegnelsen “en vanlig leser”.

Min favoritt så langt: “Vanlige lesere kan ikke namedroppe franske poststrukturalistiske feminister i andres kommentarfelt.”

Og så lurer jeg litt; hvem av dere som leser bloggen min ser på dere selv som “en vanlig leser” og hvorfor tenker dere eventuelt at dere er det? Hva er en “uvanlig leser”?

 

Lesesperre og avismani

Hurra, jeg har nett i nyleiligheta! … og ca. 150 bloggposter å lese meg gjennom. Hehe. Godt kvelden ennå er ung!

Sånn ellers må jeg nok rett og slett være tidenes verste bokblogger for øyeblikket. Ikke får jeg lest noe særlig, og ikke skriver jeg om bøker en gang. Jeg har nemlig en slags lesesperre gående. Jovisst klarer jeg et par-tre sider i Nu, jävlar før jeg sovner hver kveld, men sånn ellers har jeg nok med å komme meg gjennom avisene mine. De leser jeg til gjengjeld GRUNDIG. Det nærmer seg valg vettu, og som den politikknerden jeg er må jeg grave meg ned i alle detaljene Dagsavisen kan frembringe. Og det er jo en del..

Det skal også sies at jeg for det meste har lekt snekker, elektriker og interiørdesigner her i det siste, samt prioritert sosialt liv, jobb og sol framfor innetid og lesing. Det kan dermed være håp om at situasjonen bedrer seg etterhvert som leiligheta blir helt ferdig (mangler bare å skru opp det SVÆRE garderobeskapet inne på soverommet nå, slik at jeg ikke lenger trenger å bruke senga som en båt i et hav av klær) og høsten kommer.

Nuvel. Jeg har faktisk lest ei bok denne sommeren, da. Men jeg gidder ikke skrive om den. Det var nemlig denne her:

2013-08-04 21.21.39

Og hvorfor gidder jeg ikke skrive om den? Litt fordi jeg er lat, selvsagt, men mest fordi så mange, mange, MANGE andre har gjort det bedre enn hva jeg kommer til å gjøre det allerede. Og fordi med Jo vet du hva du får; det er bra krim, liksom. Underholdende, spennende og velskrevet. Den eneste krimmen jeg leser, forøvrig. Harry Hole – we’ll meet again!

God søndagskveld da, folkens!

Jo & jeg – en søndagssmakebit

Sommerferie hjemme i typisk nordmørsvær (les: regn) vil si MYE sommerferielesing.

Så selvsagt måtte jeg også bryte sammen og gi etter for Nesbø-nevrosen. Mannen er jo intet mindre enn en genialt dyktig krimforfatter, og jeg er allerede fullstendig hekta. Nå håper jeg bare jeg rekker å få lest ferdig boka innen fredag, siden det er mamma sin, og hun neppe lar meg stikke av med den..

Her får dere dermed et aldri så lite utdrag fra side 59 i Politi, sånn at jeg kan bli med på Maris fine En smakebit på søndag!

politi-smakebit

Når jeg ikke leser, koser jeg med Timmy min. Eller super-Timmy, gangster-Timmy, tjukke-Timmy eller Timmy-pus. Kjært barn med veldig mange navn der altså. Se så fin han er!

timmykos

Minner igjen på at alle som ikke har rukket å gjøre det enda, må følge meg som Frøken Flink (ikke lenger Forfatterfruen) på Bloglovin og at dere må endre eventuelle linker fra www.forfatterfruen.priv.no til www.frokenflink.com. Snart skal jeg slutte å mase om det også. Lover! Men jeg har bare så ufattelig lite lyst til å miste noen av dere gode leserne mine bare fordi adressen er endra, skjønner dere!

Karen kaster brannfakler!

Det kommer en kronikk fra meg snart. Forhåpentligvis i ei avis, om ikke annet så her på bloggen.

Om hva? Jo. Den kommer ikke til å være særlig snill med det eksplosivt økende fenomenet selvpublisering.. I alle fall ikke dem som gir ut bøkene sine slik fordi de refuseres over alt ellers, og hvor kvaliteten på boka er deretter. Vi trenger fortsatt forlagene, redaksjonene og samspillet med de profesjonelle bokanmelderne for å sikre den litterære kvaliteten på det som utgis – særlig siden det allerede utgis enormt mye mer bøker enn før. Og her syns jeg vi bokbloggerne har et ansvar for å skille skitt og kanel vi også, noe vi dessverre til tider forsømmer etter min mening.

Vent og se – og bli veldig, veldig, VELDIG gjerne med på debatten!

Søndags-Sofi-smakebit

stalinskyr-forside

Jeg lovte meg selv å fullføre Stalins kyr før jeg satte i gang med aktuelle Da duene forsvant  av eminente Sofi Oksanen, og selv om det klør litt i fingrene etter nyboka, er debuten såpass knallbra så langt at det går fint. Den har vært t-banevennen min i det siste, men nå som jeg skal kjøpe meg sykkel (hurra!) og begynne å sykle til jobb må jeg nok sette av lesestunder til den på annet vis. Jaja, det skal nok ikke by på for store problemer, snart sommerferie og alt nå!

Uansett – i dag byr jeg på en liten smakebit fra denne boka, for det er skremmende lenge siden sist jeg var med på Maris faste utfordring og det må man jo rett og slett gjøre godt igjen:

Når glasnost og perestrojka er aktuelle ord, begynner drosjene langsomt å skifte fra Volga til andre biler. Køene beveger seg fortere. Det kommer Lada-drosjer; de er private og av kneet-i-munnen-størrelse, de kjører i voldsom fart uten noen begrensninger og hopper hit og dit på ujevne veier, tar små flyturer for hver stein og hump. På landeveien er det nesten ikke møtende biler, det er ennå veldig få av dem, en tilfeldig bil, for fremdeles består trafikken mest av kolkoslastebiler, de hopper stadig like mye, av og til en rutebuss, den hopper litt mindre. (s. 74)

Og med det tar jeg kvelden for denne søndagen, som har blitt tilbrakt ute på øyene i Oslofjorden. Helt herlig!

Møte med Kamilla

Åneida, jeg er ikke død altså. Ikke syk og ikke bortført og ikke bloggelei. Jeg lover! Det var bare nokså travle dager på landsmøtet, så i dagene etter har jeg prioritert samboeren og kvalitetstid på hjemmefronten i stedet. Tror det var et godt valg!

Men jeg har ikke bare latet meg da, tross alt. Jeg fikk jo nylig tilsendt det rykende ferske litteraturtidsskriftet Kamilla etter å ha ytret ønske om det per sosiale medier. Åh, tjuetitallet, hvor herlig uformelt kommunikativt du er! Uansett – redaktør David Sviland holdt ord og vesle Kamilla dumpet plutselig ned i postkassa mi. Hun var strengt tatt ganske mye mindre enn jeg forventet, men fin var hun i alle fall:

kamilla-litt

Det nyoppstartede tidsskriftet består av bidrag fra både etablerte forfattere og pur unge litteratur-, kunst og tekstforfatterstudenter, og første nummer har fått tittelen Kamilla & Psykologen. Psykologien er da naturlig nok den overordnede tematikken for de 11 skribentene  som boltrer seg over vel tredve sider. Og kvaliteten? Den er gjennomgående god, men også temmelig varierende.

For å begynner med rosen; kred til alle unge mennesker som setter i gang slike ambisiøse prosjekter innenfor litteraturens verden. Jeg ønsker dem all mulig hell og lykke, og håper Kamilla blir mer enn en engangsforeteelse. For det er definitivt noen gullkorn her:

Marianne Clementine (som debuterte med diktsamlingen “Bilydar” i 2012) har to særdeles sterke bidrag i tidsskriftet, og jeg ble ikke særlig overrasket over å se at hun allerede har utgitt noe. Hun er en spennende ny stemme som jeg mer enn gjerne leser mer av i fremtiden. Morten Skahjems ærlige, tankevekkende og jordnære essay er også godt, og ikke minst viktig lesning. Han er forøvrig – sammen med Pål Hovstad, som bidrar med et sårt og vemodig dikt jeg likte godt – de eneste to som ikke nevnes å ha noen litterær utdanning/bakgrunn. Slik sett er det jo ekstra imponerende at de begge er en del av tidsskriftets øvre sjikt. Til sist må jeg nevne Ole Kristian Årdal som har skrevet den mest sjarmerende vesle historien jeg har lest på lenge; “Siste verset”.

Utover disse, syns jeg nok tekstene er mer på det jevne. De bærer preg av å være skrevet av unge, søkende mennesker som er på vei mot å finne uttrykket sitt – men kanskje ikke helt har kommet dit riktig enda. Og for all del; det er en viktig prosess! Men av og til blir det i overkant sært og aldri så lite pretensiøst (her må jeg særlig nevne Alexander Fallo Huslænds dikt som han til og med avslutter med en erklæring om at ingen sikkert kommer til å skjønne noe av det, samt Sophie Berntsen som etter min mening er hakket for eksperimentell for sitt eget beste). Men det svakeste bidraget av alle syns jeg er Bård Torgersens engelskskrevne dikt om en kvinne som liker sex (akkurat som om det er en slags revolusjon, på en måte). Denne teksten gav meg absolutt nada, men det er mulig jeg mangler en finslipt nok lyrikkompetanse til å bedømme det. Da tar jeg i så fall massiv selvkritikk. Torgersen kan heller ikke unnskylde seg med å være ung og uferdig; han er allerede utgitt forfatter og født i 1967.

For å oppsummere; dette er en lovende start! Jeg syns kanskje at de videre gjerne kan kjøre på med unge, ukjente stemmer, og droppe de mer etablerte navnene. De har sine kanaler fra før, og et tidsskrift viet kommende talenter er utelukkende en positiv ting. Men det skal David Sviland og gjengen få avgjøre selv, altså. Jeg bare liker å leke besserwisser og komme med uoppfordrede råd. (Et privilegium forbeholdt oss som er nesten tredve.) Og til neste gang; fresh opp layouten innvendig, da. Jeg likte illustrasjonene, men ETT bilde holder bare ikke.

Gleder meg til neste date med Kamilla!

Kvinnekanonvinnere!

Det var jo fullstendig umulig å komme med en kvalifisert bedømmelse av hvem av dere som hadde best bidrag til vår eminente liste av bøker av og om kvinner som alle menn burde lese, så jeg gjorde det enkelt; jeg trakk tilfeldig.

Og resultatet ble som følger:

Førstpremievinner ble… ELLIKKEN! Gratulerer! Og jaggu er det jo vel fortjent, du som satte meg på ideen og alt! Du vinner disse freshe, fine bøkene:

kanonpremie

Men – to til skal jo også få en premie, nemlig en ypperlig novellesamling av noen av Norges aller beste forfatterinner. Det ble… HARUHI og LAMMELÅRET! Kos dere stort med denne:

sommerperler

Hipp hurra for dere – og hipp hurra for at vi bokbloggerne & bokelskerne har fått til en så super liste!

Solskinn & siste frist for kvinnekanondeltakelse

Da er man tilbake i hovedstaden! Hurra for det!

I går gjorde jeg dette:

skomsvold&smoothie

Satt på en benk i sola og leste i fine “Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg” mens jeg drakk jordbærsmoothie…

akerbrygge2013

.. og sola meg ved kaikanten på Aker brygge sammen med kjæresten. Vidunderlige våren!

Men dere! Jeg har jo en trekning å gjøre! Tre av dere som har bidratt med flinke forfatterinner til vår uoffisielle kvinnekanon skal jo få splitter nye bøker i posten, og de heldige vinnerne velges i morra kveld. Det gir dere som fortsatt har lyst til å bidra temmelig nøyaktig 24 timer på å komme med deres tre utvalgte favoritter til denne lista, før selve konkurransedelen av opplegget er over. (Men jeg kommer fortsatt til å legge til nye bidrag dersom det kommer inn flere senere også altså, jeg er snill sånn. Hihi.) Så etternølere; hiv dere med!