Vinter & vår i litteraturens navn

Det er sjelden jeg blir så glad for å finne ei bok i postkassa at jeg kommer med et begeistret utrop, men da pakken fra Gyldendal med Ingvild H. Rishøis splitter nye Vinternoveller kom, ble det et aldri så lite “HURRA!” nede i oppgangen her. Og se så fin den er!

vinternoveller

Nå er altså litteraturåret 2014 så definitivt i gang, og som før er jeg ekstra spent på årets debutanter. Da er det jo utrolig praktisk at Aftenposten har laget en super oversikt over alle som debuterer med sin aller første bok nå i vår. Her er det mye lovende, men de jeg er aller mest spente på er disse:

 

– Cecilie Cottis Østreng: Om hvor langt det er til Ullern (dikt, Tiden)

– Øyvind Egeland: Mørk dans (roman, Oktober)

– Elin Åsbakk Lind: En fremmed jeg kjenner (noveller, Kvalshaug)

– Erik Engblad: Dønninger (roman, Aschehoug)

– Kristin Lind: Utid (noveller, Cappelen Damm)

– Linda Therese K. Utstøl og Unnveig Aas: Mannen er vakker fra livet og opp (dikt, Flamme)

– Tora Seljebø: Om kvelden blir namna ropa heim (dikt, Samlaget)

– Eli Fossdal Vaage: Hekla myter (dikt, Cappelen Damm)

 

Joa, jeg holder meg innafor de typiske preferansene mine, ser jeg. Men jeg er definitivt også åpen for overraskelser, så om dere har andre favoritter dere har trua på av disse fine debutantene, syns jeg dere skal skrive det under her i kommentarfeltet. Sant? Takk! Og så må dere ha ei aldeles strålende helg!

Langlista er ute!

Endelig kom den første nominasjonslista til Bokbloggerprisen 2013!

Jeg er utrolig fornøyd med at tre av mine nominasjoner kom med, nemlig Helga Flatlands Det finnes ingen helhet, Agnes Ravatns Fugletribunalet og ikke minst fantastiske Ruth Lillegravens Urd. Sistnevnte lanserer jeg herved som min definitive favoritt til prisen i “Åpen klasse”, mens jeg har lyst til å få lest i alle fall Gaute Heivolls Over det kinesiske hav (som jeg fikk til jul av fineste Line!) før jeg helt bestemmer meg for hvem som blir romanfavoritten. Antakelig leser jeg Wassmo og Jacobsen også, de er solide forfattere som jeg uansett gjerne ville lese i fjor, men aldri rakk. Så får vi se da!

langlistebøker

Forresten; tusen takk til priskomiteen som har lagt ned en kjempeinnsats for å få til dette! Dere er noen reale superdamer, tenk.

Siste nytt er at Dagbladet har plukket opp prisen. Dette er altså så spennende & stas!

Lesemål, sa du?

Nei, sånt driver jeg ikke med. Jeg leser etter innfallsmetoden, og med det mener jeg at jeg leser nyutgivelser, gaver, uleste bøker fra bokhyllene, anbefalinger, bøker på salg, skatter fra Tronsmo, bloggutfordringer og samlesninger og ellers bare det jeg får lyst til der og da. Jeg blir stressa av tanken på å skulle prestere på dette feltet her også, og strever strengt tatt hardt nok i hverdagen med å leve opp til mine egne knallharde krav. Lesing og blogging er kos. Det er en hobbby. Det er et sted kreativiteten og innfallene skal få dominere.

Men et eneste lesemål for 2014 har jeg faktisk satt meg. Jeg skal lese første bind av Marcel Prousts På sporet av den tapte tid. Jeg kan rett og slett ikke la være å prøve meg på den, bokelsker i snart tredve år som jeg er. (TREDVE! JEG BLIR TREDVE I ÅR! ANGST! <– Dette er Karen som har startet tredveårskrisa ni måneder før hun må. Skjønner dere det med egne stressende krav, eller? Jeez.) Så nå har jeg lånt meg boka fra super-Guros rikholdige kjellerstuebibliotek, og skal snarest sette i gang med denne klassikeren. Jeg gleder meg faktisk, for pålitelige kilder hevder den er morsom. Jaggu!

påsporet_proust

Så følg med. Snart triller det proustske sitater ut av meg som perler på en snor så jeg imponerer vettet av enhver kvasipretensiøs litteraturstudentkjekkas. (Som jeg er blitt for gammel for uansett. Uææ! Tretti! *besvimer litt*)

Ha en fin søndagskveld da, folket der ute. Og i morra kommer nominasjonslisten til Bokbloggerprisen! Spent!

 

Og nominasjonene gikk til…

Nynorsken, såklart! 2013 var nok et år for lyrikken mer enn romanen, og da er det kanskje ikke så rart at mine to hovednominasjoner gikk til en sterk, poetisk roman og en av de vakreste diktsamlingene jeg har lest noen sinne? Og selvsagt er begge bøkene på nydelig nynorsk. Basert på de øvrige nominasjonene mine også vil jeg påstå at vestlandet bidro særdeles godt til litteraturåret 2013. Eller så er jeg bare biased, som det heter. Uansett – disse åtte bøkene valgte jeg å nominere til bokbloggernes helt egne, aller første litteraturpris:

bokbloggerprisnominasjoner2013

 

1) Årets norske roman

 

songfuglen_prisvinner

1. Songfuglen av Jan Roar Leikvoll (Samlaget):

En sterk, foruroligende, intens og merkelig leseopplevelse – men alt det mener jeg på en særdeles positiv måte. Definitivt den romanen som sitter best igjen i leseminnet mitt fra fjoråret. Leikvoll er mindre grotesk i denne boken enn det jeg tidligere har lest av ham og kommer vel antakelig så nær en slags happy ending som han noen gang vil komme – selv om den slett ikke er særlig happy. Det kler han.

 

 

 

 

2. Bergeners av Tomas Espedal (Gyldendal): bergeners_cover

Jeg kan ikke noe for det; jeg er totalt Espedal-fan. Så når mannen skriver bok inspirert av mektige James Joyces Dubliners og legger mye av handlingen til hjartebyen min Bergen og alle de vidunderlige menneskene han omgir seg med der, så er det klart man smelter. Og språket! Herregud, språket. Mesterlig.

 

 

 

 

 

det_fins_ingen_helhet_cover

3. Det finnes ingen helhet av Helga Flatland (Aschehoug):

Avslutningen på Flatlands knallgode og gripende trilogi om bygda som mistet tre unge gutter i Afghanistan skuffet ikke – selv om jeg må innrømme at de to første var enda hakket bedre. Men romanen fortjener så absolutt pallplassering i denne nomineringen, altså; Flatland er en mester i subtile menneskeobservasjoner og hun skriver prikkfritt og engasjerende.

 

 

 

 

4. Vareopptelling av Erlend Loe (Cappelen Damm): vareopptelling-front

Dette var rett og slett fjorårets morsomste bok. Sjelden ler jeg høyt av bøker, men denne tragikomiske historien om en avdanket lyriker det renner totalt over for fikk gliset fram mer enn én gang. Loes skrivestil – som jeg ikke alltid har vært overbegeistret for – fungerer veldig fint for denne fortellingen. Det nøkterne språket understreker de absurde handlingene, og det blir lite annet enn fornøyelig.

 

 

 

fugletribunalet_cover

5. Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget):

Jeg var veldig spent på denne boka før jeg begynte å lese den. Jeg syns Ravatn er hysterisk morsom i avisessayene sine, men har ikke lest den første romanen hennes. Uansett – til tross for det noe klisjéfylte plottet, grep historien tak i meg umiddelbart, og jeg endte opp med å virkelig like boka. Det er noen fiffige grep her, så selv om jeg fortsatt foretrekker den galgenhumoristiske, selvironiske essayisten Ravatn har jeg sans for henne som romanforfatter også.

 

 

 

2) Åpen klasse

1. Urd av Ruth Lillegraven (Tiden): URD_cover

Dette er etter min ydmyke mening fjorårets aller beste utgivelse. Denne diktsamlingen.. ja, den er så god at jeg må ty til forslitte fraser og klisjeer; den traff meg midt i hjertet. Og der ligger den jaggu enda. Språket og historien og Seselja – det er så vakkert og godt alt sammen. Jeg har allerede lest boka tre ganger, og det blir mange flere gjenlesninger fremover. Lillegraven er rett og slett utnevnt til ny dikterheltinne, og jeg har som mål å få lest alt hun gir ut.

 

 

 

 

den_engelske_hagen_cover2. Den engelske hagen av Henning H. Bergsvåg (Gyldendal):

Godt, dels uforståelig og gjennomført – Bergsvågs stil er umiskjennelig, og jeg liker den. Så også her. En diktsamling av denne mannen hører selvsagt hjemme på en slik liste, selv om jeg alltid får litt problemer med å argumentere for nøyaktig hvorfor. Han bare treffer med dette språket sitt, disse sære sammenstillingene. Og ekte originalitet skal man ikke kimse av.

 

 

 

 

 

3. Ordbok for underklassen av Arne Klyve & Jon Severud (Spartacus):ordbok_cover

En gang nerd, alltid nerd – både hva gjelder språk og politikk. Så når det utgis en bok som kritiserer newspeeken til høyresiden, treffer den åpenbart blink hos meg. Denne boka er både politisk verktøy og underholdning, og den er også temmelig festlig til tider – tenk det! Sakprosaen fortjener dessuten virkelig en plass på nominasjonslisten til en hvilken som helst litteraturpris. Så da blir det slik.

 

 

 

 

Det var det jeg hadde å tilby! Overraskende mange menn sett i lys av mine typiske litterære preferanser, men kjønnsbalanse får være underordnet i akkurat denne sammenhengen. (Får nesten vondt av å skrive det, men dog.) Nå er det bare å vente i åndeløs spenning på shortlisten, og så stemme på favorittene der. Og snart, SNART, gir vi bokbloggerne ut vår aller første pris. Det er så stas!

 

Bokbloggerprisen 2013 – it’s on!

bokbloggerprisen

Bokåret 2013 er tilbakelagt med to dagers margin, og nå er tiden kommet for å nominere til Norges aller første bokbloggerpris!

Kort fortalt skal alle norske bokbloggere som ønsker det nominere opp til sju titler hver i kategoriene 1) årets norske roman (omfatter romaner og krim) & 2) åpen klasse (bøker i alle andre sjangere; sakprosa, barn og ungdom, lyrikk, noveller etc). Som dere vet er jo undertegnede allerede svoren leser av norsk samtidslitteratur, så denne prisen er slik sett midt i blinken. Minuset er bare at jeg har alt for mange på delt førsteplass så langt.. Heldigvis har jeg til 7. januar før jeg må bestemme meg, og innen den tid kommer det et blogginnlegg hvor jeg presenterer nominasjonene mine med begrunnelse.

Håper så mange som mulig blir med og at dette kan bli en pris som blir lagt merke til!

Frøken Flinks nyttårsforsett på forskudd

  • Lese ferdig Monstermenneske (jeg fikk den til FORRIGE jul, for pokker!)
  • Skrive anmeldelse av den
  • Skrive om Fugletribunalet, Bergeners og Songfuglen (Vestlandet altså – derfra kommer det mye gull!)
  • Finne ut hvilke bøker jeg skal nominere til Bokbloggerprisen
  • Skrive innlegg om dem og prisen og litteraturåret 2013

Hvis ikke dette er gjort innen januar er omme, syns jeg dere fine leserne mine skal få utmåle en passende straff til meg. Hva med tvangslesing av minst femti halvdårlige krimbøker det kommende året? Eller hva med en grundig gjennomlesning fulgt av en dyptpløyende (pun intended) litterær analyse av 50 Shades of Grey? Diktnekt i hele 2014? There’s no end to the possibilities! Jeg fortjener det.

newyearsresolutions

(Foto: www.juxtapost.com)

Ellers håper jeg alle har hatt ei fin jul på akkurat den måten dere selv definerer akkurat det – selv har jeg spist min egen kroppsvekt i julemat og julekaker og kost meg med familie, slekt og gamle venner. Helt ok!

I dag får Alice Munro Nobels litteraturpris

I dag mottar den kanadiske novelleforfatteren Alice Munro sin høyst fortjente Nobels litteraturpris. Stor stas!

Jeg har nettopp sittet og hørt en times langt innslag på P2s Kulturhuset om fire av novellene hennes, og det anbefales på det aller varmeste. Både stemningsfull opplesning og fine tolkninger og analyser fra svært kvalifiserte lesere. Hør det her så snart det blir lagt ut!

Ellers må jeg med skam melde at jeg aldri helt kom meg med på Bjørg fra mellom linjene sin samlesning som planlagt. Men dere bør med fordel gå inn og besøke bloggen hennes for en finfin anmeldelse av Too much happiness.

Selv skrev jeg om denne samlingen i mai, og som plaster på bloggesåret får jeg heller resirkulere den i anledning dagen:

munro1

For øvrig kan jeg opplyse om at dersom noen av dere skulle ha lyst til å gi meg en julegave, er Alice Munro et særdeles sikkert valg! Bare et lite tips, der altså.

Nyt Nobels dag i dag – hvor fredsprisen også går til den utrolige verdige og viktige mottakeren OPCW.

 

Metamingling & bloggtørke

Jaja, da har jeg altså satt meg selv i den morsomme situasjonen at jeg er så opptatt med å debattere litteratur per sosiale medier at jeg ikke rekker å gjøre det her på bloggen. Fliiiiink. Nåja, jeg når vel bredere ut der enn her kanskje, men likevel vil jeg også her komme med samme bekymringsmelding som jeg kom med på Facebook for litt siden: Det er virkelig ikke bra om all litteratur- og bloggedebatten mellom oss bokbloggerne skjer i interne fora og ikke ute i bloggosfæren. Det er her ute vi har leserne våre, det er her ute vi kan delta i den offentlige, litterære debatten – uansett hvor perifert det kan føles. Sterk oppfordring til mine bloggkolleger der altså; TA DEBATTEN PÅ BLOGGEN! Og fordi man alltid skal “practice as you preach”, kommer det snarest et lite innlegg i den sammenheng her inne. Jeg lover.

FB-addict

Jeg befinner meg per dags dato et eller annet sted mellom stadium 4 og 5 på denne skalaen.
(Foto: www.googlygooeys.com)

For sånn ellers er det jo patetisk stille her. Jeg tar full selvkritikk på det. Jeg har jo faktisk intet mindre enn tre fantastiske ferdigleste romaner å skrive om; Jan Roar Leikvolls Songfuglen, Tomas Espedals Bergeners og selveste Sofi Oksanens Stalins kyr. Til mitt forsvar skal det sies at jeg planlegger å skrive et lengre bokessay om hele Oksanen-trilogien etter at jeg har fått lest Da duene forsvant også, men de andre to burde jeg jo strengt tatt fått skriblet ned noe om før jeg glemmer poengene mine. Jeg skal interessant nok kritisere akkurat samme fenomen i disse to særdeles ulike bøkene, så følg med! (Min variant av en teaser.) Akkurat nå forsøker jeg å tvinge meg gjennom siste rest av Monstermenneske, mens jeg innstendig forbanner hangen til å være så fordømt kreativ og nytenkende at man på død og liv skal fornye romansjangeren hele tiden. Det funker en sjelden gang, altså – men ikke her. (Hilsen sure-Karen.) Til sist driver Helga Flatland og Agnes Ravatn og krangler om hvem av dem jeg skal lese først. Og ja, jeg skulle ønske det var sånn i virkeligheten også. Uansett; jeg løser catfighten i morra, og den heldige vinner får bli med meg på togtur på onsdag.

Sånn, da tar jeg kvelden, tror jeg. God natt!

Heltinnetreff

Hva får du hvis du blander Litteraturhuset, Line, Sofi Oksanen, Torill Moi, Chimamanda Adichie og rødvin? En litterær helaften av dimensjoner, får du. Og det på en helt vanlig torsdag.

2013-10-31 20.19.24

Sofi!

Litteraturhuset arrangerer i disse dager et fem dager langt symposium , hvor de gjennom lesninger, intervjuer og seminarer stiller spørsmål om hvordan verden ser ut i samtidslitteraturen i dag. Arrangementet “Å skrive om makt” med Adichie, Oksanen og Moi som jeg og Line altså deltok på, var en del av dette mangfoldige og internasjonale programmet. Tema for kvelden var følgende:

Chimamanda Ngozi Adichie og Sofi Oksanen er blant de mest markante litterære stemmene i sin generasjon. Tilsynelatende er det få berøringspunkter mellom Adichies bøker om Nigeria og Oksanens om Finland og Estland. Men det er utenpå. De bruker begge den episke romanen til å skildre makt. Makt i familien og makt i samfunnet. De skriver begge om kjønn og om forholdet mellom valgene vi tar, og strukturene som former valgene. Adichie og Oksanen er begge feminister, men først og fremst forfattere og skildrere av sin tid og sin nære historie. De har lenge vært begeistret for hverandres bøker, men møtes for første gang på Litterarturhuset under Symposium 2013. Samtalen ledes av Toril Moi, feministisk teoretiker, professor i litteraturvitenskap og forfatter av blant annet Jeg er en kvinne – det personlige og filosofiske.

Og for en samtale det ble! Jeg og Line og resten av salen lyttet åndeløst, og jeg er temmelig sikker på at det oppsto en slags kollektiv forelskelse i de to fargerike, fantastisk dyktige damene der opp på scenen. Jeg må innrømme at jeg ikke har fått lest noe av Adichie før, men gjett om jeg skal! Det er forfattere som dette jeg skulle ønske ungjenter idoliserte heller enn Miley Cyrus. Virkelig. Kvinner som skriver, som gir pokker i forventninger, men som samtidig tør å være sårbar og innrømme at de elsket klisjeromantikk som tenåringer. Kvinner som vet hvordan det er å være minoritet, både etnisk og faglig. Kvinner som sier: Ja, jeg har makt. Og jeg ønsker meg makt. Men jeg er også avmektig. Derfor trengs fortsatt feminisme.

Heltinner, der altså. Stort.

2013-10-31 21.01.24

Sofi Oksanen, Toril Moi og Chimamanda Adichie

Om forfatterne (fra Litteraturhusets nettsider):

Chimamanda Ngozi Adichie
Den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie er verdenskjent for romanene Dyprød hibiskus og En halv gul sol, som nå er filmatisert. Bøkene hennes er oversatt til mer enn tretti språk og har vært nominert til, og mottatt, en rekke priser over hele verden. Adichie har vært tilknyttet flere amerikanske universiteter, seinest Harvard. I 2009 var hun hovedgjest og bidro som programkurator under Litteraturhusets afrikanske uke. Våren 2013 kom hennes tredje roman, Americanah, ut til strålende kritikker, og boka lanseres på norsk denne uken på Litteraturhuset.

Toril Moi
Toril Moi er professor i litteraturvitenskap ved Duke University i USA og internasjonalt kjent for sitt vitenskapelige forfatterskap. Hennes anerkjente akademiske bidrag inkluderer bøker som Sexual/Textual Politics. Feminist Literary Theory, Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinne blir til, Hva er en kvinne? og Ibsens modernisme. Moi holdt foredraget «Jeg er ikke en kvinnelig forfatter» under Litteraturhusets åpningshelg i 2007 og har siden vært tilbake flere ganger både som foredragsholder og litterær samtalepartner.

Sofi Oksanen
Sofi Oksanen er ett av de nye stjerneskuddene i finsk og europeisk litteratur. Hennes store gjennombrudd kom med Utrenskning i 2008, en bok hun fikk både Nordisk råds litteraturpris og The European Book Prize for. Siden den gang har hennes litterære omdømme bare vokst, og hennes fjerde roman, Da duene forsvant, hadde et førsteopplag så å si uten sidestykke i nordisk litteraturhistorie: 100 000 eksemplarer. Tidligere i år ble Oksanen tildelt Svenska Akademiens nordiske pris for sitt forfatterskap, og Finlands største avis, Helsingin Sanomat, kåret Utrenskning til 2000-tallets beste finske roman. Oksanen har besøkt Litteraturhuset ved flere anledninger tidligere.