God morgen og god natt – og gode dikt

2014-06-01 20.22.20Nils-Øyvind Haagensens dikt i samlingen God morgen og god natt (Oktober, 2012) er blitt kalt lekne, nakne, vakre, rare, tilgjengelige, sjarmerende, alvorlige og dønn ærlige. Det er de. Men aller mest er de etter min mening ekstremt nærværende.

Samlingen er en liten reise gjennom et døgn og et parforhold, to vanlige, unge mennesker som prøver å finne ut av ting og aller mest hverandre.

2014-06-01 20.21.49

2014-06-01 20.18.04Haagensen skriver om dette så man blir forelska i ham. Jeg har det noen ganger litt sånn; jeg blir skriveforelska. I sånne som dikter, skriver bøker, tvitrer, deltar i samfunnsdebatten og skriver sangtekster. Jeg blir kanskje mest betatt av det de har lagd, det de skriver, men det er jo fordi det nettopp forteller så mye om hvem de er. Etter å lest denne samlingen innbiller jeg meg at jeg kjenner Haagensen selv. Leser han dette, fnyser han sikkert av meg, men fra meg er det ment som et stort kompliment. For det er den nedtonede, ærlige og ekte skrivestilen som gjør at jeg faller litt for dikteren bak selve diktene også.

2014-06-01 20.18.53

Om lag midt inne i samlingen fins en sekvens med bønner til Gud. Disse fungerer godt og jeg liker selve blottstillelsen i dem. Den hjelpeløsheten som alltid ligger til grunn for å be om hjelp fra noen høyere enn deg selv – en du ikke en gang tror noe særlig på.

2014-06-01 20.20.39Ta med deg diktene til Haagensen ut i parken en rolig søndag, og les dem mens du kikker på alle de nyforelska parene som ligger strødd utover på teppene sine og småkysser. Tenk litt på tiden som går og livet, rett og slett. Jeg lover deg en fin stund.

2014-06-01 20.16.50

Vil du bidra til forskning på bokbransjen?

research-studies_000

(Foto: www.lehman.edu)

Jeg fikk nemlig nylig en henvendelse fra en student som heter Hege Paulsen og studerer økonomi ved Norges Handelshøyskole. Hun skriver masteroppgave om bokbransjen og bokavtalen i Norge, nærmere bestemt konkurranseforhold blant norske bokhandlere. Hun ønsker å finne ut hva forbrukerne mener om personalet og prisene, og hvordan det påvirker vårt handlemønster, og tenkte dermed at bokbloggere og leserne våre måtte være en fin gruppe å spørre. Det er jeg helt enig med henne i, og jeg har allerede svart på undersøkelsen hennes. Jeg er som dere vet omtrent like opptatt av forskning som av litteratur, så dette syns jeg er både viktig og spennende.

Håper derfor dere tar dere tid til å bruke de omtrent fire minuttene undersøkelsen tar å svare på! Dere finner den her: https://nhh.eu.qualtrics.com/SE/?SID=SV_22WFilNZ6y749Nz

 

En bokoholikers bekjennelser

Hei, jeg er en bokoholiker med alvorlig anmeldelsesskrivingsvegring.

I går var jeg på sentrumstur med ei venninne, og vi tuslet selvsagt innom Eldorado for å sjekke ut mammutsalget. Problemet var selvsagt at jeg bare hadde lyst på bøkene som ikke var på salg. Sukk. Så da ble det tre nye bøker i hus, helt uten oransje prislapp:

nyebøker_februar2014

F.V: Kjersti Annesdatter Skomsvold – Litt trist matematikk, Frøydis Sollid Simonsen – Hver morgen kryper jeg opp fra havet & Nils-Øyvind Haagensen – God morgen og god natt

Det er jo solide saker jeg har kjøpt da, sånn basert på hva jeg har lest om disse titlene fra før. Så de er helt sikkert verdt prisen! Det er vel mere det at jeg jo allerede har så lammende mange bøker på den umiddelbare leselista mi allerede. Og merk dere den umiddelbare – den generelle er så lang at jeg måtte sittet til neste søndag for å få skrevet ned alt. Og det er nå én ting. Det som er verre er alle bøkene jeg allerede har lest – særdeles gode bøker også, altså – som jeg ikke har fått meg til å skrive om enda. *sukk*

Men ok. Action speaks louder than words, og siden jeg på jobben om dagen skriver strategi og fokuserer på viktigheten av å sette konkrete og forpliktende målsetninger, skal jeg nå forsøke meg på samme taktikk her. Under følger den umiddelbare leselista (aka “må leses så snart som råd er”) samt en oversikt over hvilke bøker jeg skal skrive om i så nær fremtid som overhodet mulig.

 

Skal leses snarest (ikke i prioritert rekkefølge):

  • Tora Seljebø – Om kvelden blir namna ropa heim
  • Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland – & me skal bli omskapte
  • Nils-Øyvind Haagensen – God morgen og god natt
  • Alice Munro – Dance of the happy shades
  • Herbjørg Wassmo – Huset med den blinde glassveranda (Og i forbindelse med samlesing til Bokbloggerprisen: “Disse øyeblikk”)
  • Hilde Linset – Jeg burde ha sperret deg inne
  • Gaute Heivoll – Over det kinesiske hav
  • Marcel Proust – På sporet av den tapte tid, bind 1
  • Erica Löfström – Sex, musikk og vold
  • Mirjam Kristensen – En ettermiddag om høsten
  • Cathrine Redfern og Kristin Aune – Reclaiming the F Word
  • Frøydis Sollid Simonsen – Hver morgen kryper jeg opp fra havet
  • Rachel Moran – Paid for
  • Kjersti Annesdatter Skomsvol – Litt trist matematikk
  • Odd Eirik Færevåg – Dagane grå
  • Trude Lorentzen – Mysteriet mamma

 

Skal anmeldes snarest (i prioritert rekkefølge):

  • Tomas Espedal – Bergeners
  • Jan Roar Leikvoll – Songfuglen
  • Helga Flatland – Det finnes ingen helhet
  • Kjersti Annesdatter Skomsvold – Monstermenneske

 

Female perfection

pornland_tekstSmak litt på denne:

Women who starve themselves are actually overconforming to the societal message about what constitutes female perfection. They have taken in the messages and come to what looks like a very reasonable conclusion: thin women are prized in this culture, I want to be prized, and therefore I need to be thin, which means I can’t eat.

Fra Gail Dines’ Pornland, en bok som gir meg utrolig mye for tida, både når det kommer til uendelig presise og sterke argumenter omkring den overseksualiserte kvinnerollen samfunnet krever av oss og til generell leseopplevelse. Dines er rett og slett en glitrende formidler.

Sånn, nå vet dere i alle fall at jeg leser, selv om det ikke resulterer i så mye tekst her på bloggen. Heh.

Fantastiske “Fugl”

Hurra for bokbloggerpris og samlesninger, for hvis ikke er det temmelig lite sannsynlig at jeg hadde fått fatt i denne perlen av en bok. Som singel kvinne kun måneder unna tredveåra, er det jaggu sjelden jeg leser barnebøker nemlig. Åpenbart har jeg gått glipp av noe. Lisa Aisatos Fugl er intet mindre enn et lite mesterverk, som skal spares pent på til jeg eventuelt får egne knøtt å lese den for.

fugl_forside

Boka handler om ei jente som vil bli fugl. Rett og slett. Og her skal jeg aller, aller først komme med litt feministisk vinklet ros; for dette er overhodet ingen prinsessejente. Aisatos illustrasjoner er absurde og naturtro på samme tid. Jenta er ikke først og fremst ei jente, men et barn. Hun har bustete hår og bulkete mage, hun barberer av seg håret og går i posete underbukser. Bare dette i seg selv gir Aisato og boka hennes en hel bøtte med plusspoeng, i disse kjønnsegrerte barnemarkedstidene der alt er enten rosa eller blått, prinsesser eller hodeskaller. Så takk, Lisa Aisato, for at du viser et barn som er barn, ikke kjønn.

fugl_slutt

Men altså. Hovedpersonen har et eneste, inderlig ønske, og det er å få bli en fugl og få fly avgårde med de andre trekkfuglene når høsten kommer. Nå er det bare det at det er temmelig vanskelig å bli en annen art enn det du er født som. En klar parallell til det universelle ønsket de fleste av oss har om å bli noe annet – noe bedre – enn det vi er her altså. Sterkere enn dette generelle ønsket er videre følelsen av å være fremmed i sitt eget miljø, og egentlig innerst inne føle at man hører til et helt annet sted, fordi man f.eks. er født med opplevelsen av å ha feil farge, feil kjønn eller feil seksualitet. Aisato klarer på elegant vis å skape en allegori som tar opp denne tematikken på en måte som barn umiddelbart kan fatte. Derfor er dette en viktig barnebok. fugl_1

Hvordan det går med jentas høyeste ønske, skal jeg ikke si noe om, men jeg tror dette bildet sier noe om hva som kan være mulig om man bare ønsker det sterkt nok – i alle fall i den fantastiske verdenen som er litteraturens:

fugl_3Fugl er en nydelig bok, både i bilder og innhold. Aisato er en vanvittig dyktig illustratør, og jeg vil gjerne se mer av arbeidene hennes. Dette er rett og slett kunst, kunst som er like givende for oss voksne som barna boka er ment for. Og jammen er dette en særdeles verdig kandidat til Bokbloggerprisen 2013. Godt jobba, alle dere som sørget for at denne ble med på nominasjonslista!

Les kvinner!

Har du hørt om fenomenet #readwomen2014? Ikke? Det hadde ikke jeg heller. Og jeg skal liksom i praksis være en feministisk bokblogger, så det er temmelig lite annet enn utilgivelig. Jaja. Flaks for meg at jeg leser den eminente bloggen til Marte, Kultursnobb, slik at jeg får med meg viktige saker som dette. For akkurat denne kampanjen her må jo være den enkleste i verden for meg å fronte, som allerede har en politisk bevissthet rundt min rolle som bokblogger for å fronte nettopp litteratur skrevet av kvinner.

The year of reading women

Kvinnen bak kampanjen, Joanna Walsh, sine illustrasjoner av hennes favorittforfatterinner.

Men hvorfor er det nødvendig, spør du kanskje nå. Jo, fordi:

  • Menn leser menn.
  • Kvinner leser mest menn de også.
  • Flest bokkritikere er menn.
  • Dermed anmeldes også flest menn.
  • Og siden de kvinnelige anmelderne leser menn de og, blir ENDA flere menn enn kvinner anmeldt.
  • Menn har nok makt i samfunnet som det er. (Den siste påstanden her min personlige mening altså, men det finnes jaggu nok empirisk materiale til å underbygge den likevel.)

Så resten av året skal jeg rett og slett tagge alle innleggene mine som jeg deler på sosiale medier om kvinnelige forfattere med #readwomen2014. Gjør det du også da vel.

 

Kortlistene til Bokbloggerprisen 2013 er klare!

Da er de endelige nominasjonslistene til bokbloggernes helt egne pris omsider offentliggjorte.

Bøkene som kom gjennom nåløyet er disse:

Skjermbilde

Såh.. Er jeg fornøyd? Eh, nei. Ikke sånn veldig. Det vil si, for “Åpen klasse” er jeg så absolutt det. Min fremste prisfavoritt har hele veien vært Urd, så jeg syns det er stor stas at den er med videre! De andre to bøkene på denne lista har også fått meget solid omtale, så det er bøker jeg gleder meg til å få lest selv i samlesingen utover våren.

Men så var det romanene, da. Jeg er uendelig skuffet over at Helga Flatland ikke ble med videre med sin Det finnes ingen helhet. Det er en roman jeg syns er langt sterkere enn Ravatns, både i språk, tematikk og innhold. Dessuten heiet jeg veldig på Gaute Heivolls Over det kinesiske hav som jeg har i hylla og uansett skal få lest – og som jeg har veldig trua på. Det har jeg derimot i langt mindre grad til Jacobsen, som jeg syns bare har vært sånn middels tidligere. Jaja. You can’t always get what you want, for å sitere rockens bestefedre. Wassmo blir nok bra, da. Hun skriver liksom aldri dårlig, men i den ypperste litterære klassen befinner hun seg jo heller ikke nødvendigvis. Er jeg sur og negativ og gretten nå? Kanskje litt. Men dette var mine helt subjektive, umiddelbare refleksjoner, så bær over med meg. Jeg tror uansett dette blir bra, altså! Som sagt er nominasjonen i den åpne klassen så sterke at jeg vil si de oppveier det langt mindre spenstige utvalget av bøker på romanlista. Og samlesing blir uansett stas!

Hva syns dere om listene? Yay or nay?

 

Litterære oppvektsminner i postkassa

Se! Jeg fikk gode, gamle favorittbøker fra ungdomstida i posten i dag:

2014-01-24 20.05.52

Tora-trilogien av Herbjørg Wassmo husker jeg så vidt at jeg leste i min pure ungdom (tipper sånn da jeg var rundt 12 år), men i og med at jeg kun husker tematikken, fant jeg ut at det var på høy tid med en gjenlesning. Så det skal jeg begynne med i helga, da. Etter årsmøtet i Günerløkka SV i morra. Og vennemiddagen. Og etter at jeg har vaska leiligheten. Og vært på trening. Og lest to ukers utgaver av Morgenbladet.

Jah. Eller til uka. Kanskje.

God helg, da! Like travel som min, sikkert?

Jeg greide det!

Ja, tenk! I natt lese jeg ut Monstermenneske! De siste 150 sidene har jeg brukt over et halvt år på å greie å presse meg gjennom, og på reinspikka viljestyrke greide jeg det endelig. Og det er jo så sykt trist, for første delen av boka er jo fantastisk. Jeg startet med å sluke den, før det sa bom stopp. Helt, helt stopp. Til slutt bare lå den der i vinduskarmen på soverommet mitt, og hånte meg daglig. Takk og lov for nyttårsforsetter og gjennomføringskraft. Dette var hardt.

monsterlesingSå nå gjenstår det bare å få skrevet om den, da… Heh.

Nyttårsforsett for 2015..?