Reising & re-kalibrering

tyrkia

Tilbake hit = helt OK!

Jaja, så skal jeg ut og reise en tur igjen, da! Tilbake til Tyrkia, faktisk. Denne gangen skal jeg bo hos kjentfolk og lære mer om landet heller enn å leke turist – tror det blir utrolig spennende og gøy! Jeg har tidligere reist rundt i Syria og Jordan, og er veldig fascinert av Tyrkia som et land i brytningen mellom Vesten og Midt-Østen. Håper å få mer innsikt i dette nå!

Dessuten er dette min egen, vesle, personlige protest mot det utrolig negative fokuset mot innvandrere generelt og muslimer spesielt at jeg nå drar for å henge med unge tyrkere og kurdere og leve deres liv ei uke. Jeg mener en alt for stor andel av Norges befolkning nå om dagen viser holdninger som minner mest om islamofobi. Og det gjør meg så uendelig trist og sint at jeg nesten skammer meg over å være norsk. Her sitter vi med all vår rikdom og prioriterer mer penger på å sende ut folk som trenger hjelp heller enn å ta inn flere. Syrias befolkning lider noe helt grusomt, og de fattige nabolandene deres tar byrden vi i rike Vesten ikke gidder. Det er bare ikke greit.

Vel. Jeg drar i morgen tidlig, og bloggen blir atter en gang stile ei stund. Jeg merker også at jeg er litt på vei mot en annen type blogging enn til nå. Jeg ønsker å skrive sjeldnere, men grundigere. Og jeg ønsker å skrive like så mye om samfunnsaktuelle spørsmål som bøker og litteratur – og kanskje nettopp drøfte litteraturens rolle som politisk aktør i samfunnet også. Slike ting. Vi får se. Ambisjonsnivået pleier jo som regel å være høyere enn gjennomføringsevnen, så ta alt dette med en klype salt. Uansett skal jeg gjøre mitt beste! Det er jo strengt tatt alt man kan kreve av både seg selv og andre.

Ja, og så kommer jo metadebattinnlegget om bokbloggingens rolle i litteratur-Norge. Lover. I mens kan dere lese Elisabeth sitt glimrende innlegg om det samme på bloggen “Bokstavelig talt”.

Vi snakkes plutselig!

Kulturuke

Søndag? Hæ? Hvor ble denne uka av, egentlig?

Tja, den ble vel i stor grad brukt på Oslos kulturliv. Og det må jo være veldig greit, eller hva?

Først ut, på onsdag, var det en kveld i det bergenske tegn på Litteraturhuset, hvor til og med været spilte på lag. Helt riktig – det regnet. Sånn foruten å skrattle høyt av alt det vidunderlige den godeste herr Espedal får seg til å si, et Bergenssavn så sterkt at jeg nesten døde litt inni meg samt vannvittig fine hilsninger til hovedpersonen fra gjængen i Bærgen (Holcks ble en personlig favoritt), gikk jeg også derfra med nok en diktsamling av Henning H. Bergsvåg. Men altså.. Turte jeg faktisk å snakke med disse menneskene, særlig da nevnte Bergsvåg som jeg til alt overmål er Facebook-venn med og alt. Niks. Ble starstrucked ut av en annen verden, faktisk. Disse menneskene er jo heltene mine. De er liksom ikke helt virkelig, mer som noen slags litterære halvguder. En stakkars bokbloggerinne mister både munn og mæle stilt ovenfor slike, så da får jeg bare håpe at jeg tar meg sammen og kanskje får til å om ikke annet si hei ved neste korsvei. Kanskje.

Espedal&gjengen

Fra venstre: Erlend O. Nødtvedt, Henning H. Bergsvåg, Cesilie Holck, hovedpersonen Tomas Espedal selv og litteraturviter Cathrine Strøm.

Torsdag var det tid for et gjensyn med aller flinkeste, flotteste, vakreste Melissa Horn på Sentrum Scene. Konserten var to timer med frysninger, tårer og hjertebank. Sånn var det. Den dama synger alt det jeg noensinne har følt.

melissahorn_sentrumscene

Magiske Melissa!

På fredag spiste jeg middag med et par venninner før det ble bursdagsfeiring på Oslo Mekaniske, så var det lørdag med Julie-besøk, Nikolai-visitt og film, og så var det plutselig i dag. Og det var den uka.

Hvordan var deres?

Hjemme i bacholerettepad’en igjen

Tyrkia, altså. Fine greier!

Kort oppsummert:

  • 3 bøker lest (Leikvoll: ferdig, Espedal og Oksanen: nesten ferdig)
  • 2-3 frierier tilbudt
  • 70 millioner myggstikk rikere
  • 1 nyanse mørkere hvitfarge på kroppen
  • 10 kilo tyngre grunnet ustyrtelig god mat og flere tonn med Toblerone
  • 1 stk. tyrkisk odelsgutt/servitør gjennomsjarmert av
2013-10-14 12.55.18

Favorittposisjonen i ferien – selvsagt inkludert bok.

Men nå er man altså tilbake i minusgrader, jobben og kvardagslivet forøvrig, så nå er det ingen bloggunnasluntring her mer! På onsdag har jeg og Line tenkt oss på en litterær date med Bergens ypperste forfatterfiff på Litteraturhuset, så før den tid skal Bergeners være utlest og jeg bør også helst ha fått lest den andre diktsamlingen av Henning H. Bergsvåg jeg har i hylla. Hårete mål kanskje, men med pledd og kaffe går det meste!

Det ferieres!

Fine dere: Det blir antakelig smått med oppdateringer fra denne kanten i uka som kommer, for jeg er på total avslapningsferie i Tyrkia! Men med meg på ferden er både Agnes Ravatn, Jan Roar Leikvoll, Helga Flatland, Sofi Oksanen og Tomas Espedal, så forhåpentligvis vil ferieturen få positive følger her på bloggen sånn på sikt. Stay tuned & ha en aldeles herlig høstuke!

Bokryggpoesi på syk søndag

Nye bøker er nye bokryggdikt!

Bokryggpoesi23

Songfuglen // fugletribunalet
Det finnes ingen helhet

Bokryggpoesi22

Dagane grå // vekk meg hvis jeg sovner // jeg burde ha sperret deg inne

Jada, og så kom høstforkjølelsen og tok meg også. *snuuuufs* Heldigvis fikk jeg supert sykebesøk av Åse Marie i dag som var en svipptur innom Oslobyen, og vi fikk spist thai-takeout og ruslet en tur ned til Blå på søndagsmarkedet for å kjøpe votter og varm kaffe. *host* Det hjalp litt! Nå er det derimot pledd, chai-te med honning og full egensympati som gjelder resten av kvelden. *krrrreeeemt* Skjedd noe stas i helga deres da, fininger?

Twentynine and none the wiser

Tjueni år i går, og fortsatt:

– danser jeg meg varm på byen og går hjem i for lite klær slik at jeg blir forkjøla

– syns jeg Brian Littrell er helt utrolig søt når han synger i regnet med våt skjorte

– klarer jeg aldri å prioritere tiden min slik at jeg leser mer enn jeg surfer

– prøver jeg meg alltid på badboysa på byen

– tenker jeg alt for mye på deg

 

Soundtrack: Melissa Horn & Lars Winnerbäck – Som jag hade dig forut

 

Jeg anbefales!

maddamnologo

Logoen til bloggkollektivet Maddam

Beste bloggkollektivet Maddam har jeg fulgt lenge, men i dag ble det ekstra fint – og ikke minst enormt overraskende – å klikke meg innom. For der, i ei liste av masse eminente blogger å følge, var plutselig min! Bare det i seg selv var jo superstas, men anbefalingsteksten gav meg nesten tårer i øynene:

Fordi jeg trenger å lese noe annet enn engelske e-bøker om sci-fi, og Frøken Flink gir meg inspirasjonen. Og fordi det drypper gyldent, poetisk dugg fra postene henne.

Klikk inn & kikk, ikke minst også på de andre bloggene på lista!

Human-Etisk Forbund lager radio!

giplasstiltanken_logo2Jeg jobber (som kjent?) som organisasjonsrådgiver i Human-Etisk Forbund, og de siste månedene har jeg vært med på å lede arbeidet med vår nye kampanje “Gi plass til tanken”. Den tar utgangspunkt i at i en hverdag der alle skriker høyere og høyere for å få din oppmerksomhet, er det ikke alltid så lett å høre sine egne tanker. Vi tror alle har godt av å skru ned tempoet av og til – for tanken vokser der det er plass, og modnes der det er tid.

Derfor har vi blant annet laget radio! Denne kan lyttes til på human.no/radio og lastes ned som podcast gjennom alle kjente distribusjonskanaler, f.eks. iTunes. Der har vi satset på å lage gode samtaler med spennende mennesker rundt temaer som; Hva gir livet mening? Hvor kommer moralen fra? Hva er frihet og rettferdighet, og hva er egentlig humanisme? Dette er spørsmål som skal gi grobunn for refleksjon, som kan berike oss og få oss til å undres over hva det vil si å være menneske.

De som har bidratt så langt er Dag O. Hessen, Grethe Randsborg Jenseg (forfatter av ”Enkenes bok”), Sylo Taraku og Johanne Magnus, alias bloggeren Skraatak. Sistnevnte er nok kjent for de fleste av dere leserne mine, så her deler jeg Johannes fine samtale om det å blogge som hele seg og at det er bra nok å være middels:

Sett gjerne av litt tid til tankene i helga da – og nyt den fine høsten som er på vei!

 

Kamilla & dyret (& meg!!)

Kamilla#2

Vakre Kamilla nr. 2

Jeg har blitt publisert for første gang!! Vel, skjønnlitterært da. Har vært på trykk med eksamensessayet mitt i nynorsk og et utall lesebrev, selvsagt. Men dette er noe helt, helt annet. Jeg kan late som jeg ikke er stolt, men jeg er det, altså. Jeg står tross alt på trykk sammen med bl.a. Edy Poppy, Linn Skåber og Tore Renberg. Og for noen med så latterlig lav selvtillit som meg, tillater jeg meg å kjenne på den følelsen og riktig kose meg med den litt til. Tenk.

I går kveld ble nemlig andre utgave av litteraturtidsskriftet Kamilla sluppet på sjarmerende Torggata Frukt og Tobakk, og jeg og Åsne var der i et lokale stappfullt av hipstere i tidlig tjueåra. Fine mennesker, det. De er akkurat passe lissom-blaserte, akkurat passe fulle av tro på seg selv og akkurat passe barnslig-pretensiøse. Akkurat slik jeg husker at jeg selv var som purung litteraturstudent, det ene året før jeg ble snusfornuftig statsviter. Så jeg og Åsne – de to halvnysingle frøknene som nærmer seg tredve – trakk om ikke annet opp snittalderen og kanskje livsvisdommen bittelitt. Men talent, det var det helt åpenbart der inne.

kamillaslipp2

Edy Poppy leser.

Men nøyaktig hva er det jeg har skrevet, sier du? Jo, her skal du se. Det er denne vesle historien her:

kamilla_hoggorm

HOGGORM

Bror min skaut ein gong ein hoggorm på grasplenen vår.

Det var ein sumar full av orm. Dei kraup ned frå berget oppom husa der dei låg og solte seg i lyngen. Brune, tørre skinn låg på gardsplassen der kor bilar og traktorar hadde køyrt dei i hel.

Men nett denne ormen, denne dagen, var sprell levande. Det var katta som fann han. Vi såg ho leika med noko i det mørkegrøne, kalde graset som vaks under bjørkene på den øvste plenen og tenkte det var ei mus. Men brått hogg det katta leikte med attende så ho skvatt til og hoppa unna. Hoggorm. Det mest heslege vi visste om, og det skumlaste vi hadde vunne å erfare så langt i dei korte liva våre.

Bror min tok affære. Han sprang inn og henta salonggeværet sitt. Han må ha vore omkring elleve-tolv år, og på den tida var han uslåeleg i konkurranseskyting. På eit eller anna sett – eg hugsar ikkje lenger korleis – greide vi å fange ormen. Bror min nølte ikkje eit sekund. Han sette geværmunninga mot hovudet på det kravlande vesenet og trekte av. Kruttsmellet ljoma og kula fòr gjennom skallen på ormen før ho bora seg ned i jorda under. Men ormen døydde ikkje med det same. Han kraup sakte rundt med sundskoten skalle og fresa medan han blødde stygt.

Igjen visste veslebror råd. Hagesaksa vart henta. Den svære som mamma brukte til å kutte ned småtre og kraftig ugras i blomsterbeda og på ekrene. Og eg hugsar enno lyden. Hagesaksa som lukka seg kring dyret og knaste sund den lange ormeryggraden, som sakte skar seg gjennom det seige skinnet til hoggormhovudet låg for seg sjølv, heilt skilt frå den framleis buktande kroppen.

Vi leikte ikkje meir på plenen den sumaren.

——

Jeg er alltid usikker på om jeg greier å formidle dobbeltheten, lagene, atmosfæren eller underteksten i det jeg skriver. Men Ole Kristian Årdal, bidragsyter og redaksjonsmedlem i Kamilla, skjønte i alle fall nøyaktig hva jeg ville skrive frem da han sendte meg tilbakemelding på teksten og sa de gjerne ville ha den med i tidsskriftet:

Det er ein fin tekst med godt språk. Ei forteljing om born som handlar intuitivt, utan å heilt vite kvifor. Alle kjenner seg vel igjen med at dei på ein eller annan måte har mishandla dyr i løpet av barndomen. Dei tar bort den ubehagelige ormen, men ubehaget blir likevel verande. Du evner å skape ei uhyggeleg stemning gjennom teksten.

Jeg tror kanskje følelsen av at noen forstår akkurat hva det er jeg har prøvd å skrive, er enda finere enn selve følelsen av å bli valgt ut til å bidra. Er det sånn forfattere kjenner seg når noen har skrevet den helt riktige anmeldelsen av boka deres? Bare at for dem er det sånn omtrent ganger tusen som følge av alt strevet de har vært gjennom? Jeg tror kanskje det. Hjertebank gir det i alle fall. Så takk.

Omtale og anmeldelse av de andre tekstene kommer om kort tid!

Beste bokbloggerne!

Altså, bokbloggere er jammen meg bra folk!

Det er lørdag formiddag og jeg brøyter meg gjennom et utall unger – inkludert Bård Vegard Solhjell sine – som har okkupert Sehesteds plass fordi en rosa barne TV-elefant er på scenen. Jeg tusler inn i det stille og overraskende folketomme Gyldendalhuset. Men snart hører jeg dem; latter, lyden av bøker som blas i og en hel del “Næmmen, heiiii – er det du?”. Det er bokbloggertreff for andre gang, og for første gang er jeg en del av gjengen på ordentlig. Det kjennes helt, helt riktig.

bokbloggtreff1

De er der alle sammen, alle jeg leser og kommenterer og deler boktanker med. Når jeg plutselig får øye på Nora fra Kasiopeiias bøker må jeg bare bort å klemme henne, for det er så merkelig at vi ikke har møttes før – for vi kjenner jo hverandre så godt! Hun er høyere enn meg, og det hadde jeg aldri trodd. Men akkurat like flott i virkeligheten som på skjermen, det er hun. Og de er der hele gjengen; Line, Bjørg, begge Elinene, Silje.. ALLE! Og jeg prøver å hilse på og snakke med alle, men det er nesten umulig å rekke, og plutselig er mingletida over og vi har program.

bokbloggtreff2Lise/Knirk ønsker oss alle velkommen, før Elin forteller om bookcrossing og Silje setter oss i gang med quiz. Det står mye på spill; vinnerne får plukke gratis bøker først. Innbitt fyker laget mitt gjennom spørsmålene, og selv om magefølelsen er fin er vi mange skarpe hjerner i rommet. Men o’lykke – vi og et lag til deler førsteplassen, og bokhaugene står der til fri disposisjon. Jeg har allerde bestemt meg for geniale Helga Flatlands siste bok i debuttrilogien hennes, og får etter hvert også øye på verdens mest nerdete bok jeg bare MÅ ha. Jeg mener – språk er makt, og NPM er tøys, og en bok som harslerer med nytalen i dagens offentlige sektor er for godt til å være sant. Med meg hjem i Berlin-tøybagen får jeg altså disse to:

bokbloggtreffbøker

Det blir lunsj & mingling & god stemning, og snart er det klart for faglig påfyll. Jeg hjelper Bjørg med kaffekopp og boknett, og vi finner plass på nest bakerste rad. Forelesningsstemningen senker seg, og Elin deler alle gode triks for å få folk til å finne bloggen din, før Line overbeviser meg om hvorfor jeg faktisk skriver anmeldelser og ikke omtaler. You had me at hallo, kjære. Jeg er herved en (om enn særdeles uoffisiell) anmelder!

bokbloggtreff3

Så må jeg gå. Jeg skal i 30-årslag, og snille Bjørg gir meg skyss hjem til Løkka.

Og jeg gleder meg allerede til neste år!

Les mer om bokbloggertreffet på linkelisten til Mari fra Flukten fra virkeligheten!