Bloggen revideres

2014-05-25 16.06.32

Tredje tweet i Dagsavisen!

Som dere ser har jeg fiksa litt på layouten her på bloggen, og det er det forsåvidt en grunn til utover det rent estetiske også; jeg har nemlig besluttet å ikke lenger være “bare” bokblogger. I lang tid nå har jeg verken rukket eller hatt inspirasjon til å skrive anmeldelser, og jeg greier heller ikke å følge med på alt det nyeste som foregår i litteratur-Norge. Det er politikken som har tatt meg igjen, og jeg kjenner at jeg trenger å brenne av litt engasjement igjen nå. Det vil nå også avspeiles i bloggen; jeg kommer til å dele ting jeg skriver andre steder, blogge om temaer jeg bryr meg om – særlig feminisme, likestilling og kvinnesak – og generelt bruke bloggen mer politisk, rett og slett.

Men frykt ei, dere som ikke er fullt så politisk nerdete som meg. Jeg vil fortsatt skrive om en del bøker (for ja, jeg leser fortsatt, altså!) og jeg kommer til å fortsette å dele noe av det skjønnlitterære jeg pusler med sånn innimellom slaga. Bilder fra frøkenlivet blir det nok også noen flere av.

Kort oppsummert vil bloggen gå fra å være 80% litteratur og 20% annet til å være mer sånn 50% samfunnsengasjement i ulike former, 30% litteratur, 10% egne tekster og 10% hverdagsliv. Cirka. (Jeg er ikke knallsterk på prosentregning, nemlig.)

Så da avslutter jeg med et sitat fra ei Kråkesølv-låt jeg hører masse på om dagen: E du med mæ?

Livet kan være like bra uten barn

Denne helga var jeg i Dagbladet og snakket om livet uten barn (for ordens skyld: jeg er ikke enig i saksoverskriften), basert på kronikken jeg skrev for Maddam om samme tematikk. Under følger teksten som den var publisert i Dagbladet lørdag 24.05.14:

bestutenbarn_meg

Derfor er livet BEST UTEN BARN

Forfatter: Merete Landsend

Barnløse er like lykkelige og tilfredse som foreldre, viser forskning. Annette Lippestad (48) har alltid visst at hun ikke ønsker seg barn.

Å få barn er så altoppslukende. Jeg vil ha et annet liv – ikke minst friheten til selv å bestemme, sier Annette Lippestad (48).
Hun er en av stadig flere norske kvinner og menn som ikke har barn.

Nesten hver fjerde norske mann (23 prosent) var barnløs ved fylte 45 år i 2013, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det er en økning fra 15 prosent i 1985. For kvinnene er økningen langt lavere, fra 10 til 13 prosent.

– I tillegg får vi barn seinere enn før, og det betyr at andelen barnløse i 30-åra har økt kraftig, sier Thomas Hansen, forsker ved Nova, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Annette Lippestad tok valget tidlig. Tidsklemma hun ser foreldre rundt seg sliter med, er én av grunnene.
Selv liker hun og samboeren å reise. Ofte til steder det ville vært vanskelig å ha med barn. I vinter dro de på backpacking i Øst-Asia. De har også studert i Buenos Aires i et halvt år.

Barn er selvsagt mye glede, men også mange bekymringer – og det er neppe rom for å gjøre impulsive ting. Vi føler oss heldige som plutselig bare kan ta en langweekend et sted, sier hun.

Paret har vært sammen i fem år. Begge er enige om at det holder å være to.

– Med én gang jeg skjønte at forholdet begynte å bli alvorlig, sa jeg at jeg ikke ønsket meg barn. Han gikk hjem og tenkte litt over det, og sa deretter det var greit. Han syntes heller ikke liv med barn virket fristende, men hadde kanskje ikke tenkt like mye over det før jeg fortalte om mitt syn. Kvinner må jo bestemme på et tidspunkt om de skal ha barn eller ei, ettersom den biologiske klokka tikker og går.

Flere utenlandske studier viser at foreldrerollen ikke øker lykkefølelsen, snarere tvert imot.

I Norge spiller det ikke så stor rolle for lykkefølelsen om du får barn eller ei. I land utenfor Norden, derimot, er det paradoksalt nok forbundet med mindre lykke å få barn, sier Nova-forsker Thomas Hansen.

Internasjonalt er kvinner med barn – og alenemødre spesielt – mindre lykkelige og tilfredse. De er også mer utsatt for depresjoner og dårlig mental helse.
Mange tror barnløse særlig blir ensomme og angrer når de blir gamle. Slik er det ikke, ifølge Nova-forskeren.

– Eldre mennesker har det vel så bra uten barn. De barnløse har gjerne funnet andre kilder til lykke i livet. Noen få er selvsagt ulykkelige, men det samme gjelder folk som har fått barn. Det kan være fordi barna gir dem spesielle utfordringer i livet, sier han.

Tilfredsheten med ekteskapet går gjerne ned i småbarnsperioden, påpeker Hansen. De mest tilfredse er ferske par uten barn. Barn kan være lykketyver fordi de har ulike typer kostnader, mener Thomas Hansen.

– Det kan være for eksempel psykiske kostnader som bekymringer, trøtthet, søvnmangel eller tap av personlig frihet – eller ekteskapelige kostnader som mindre sex, kjærlighet og tid sammen i parforholdet. Det kan også være «mulighetskostnader», ved at barn hindrer karriere, inntekt og utdanning, sier han.

Likevel er det langt gunstigere å være småbarnsforeldre i Norge enn i andre land. Det skyldes i hovedsak den norske velferdsmodellen med subsidiert barnehage og foreldreperm – og at fedrene tar større ansvar hjemme.

– Det er ingen eller små forskjeller på lykke blant foreldre og barnløse. Det tyder på at den norske familiepolitikken har lyktes med å dempe stresset i småbarnsfamiliene, sier han.
Kvinner og menn som velger bort barn, møter ofte utfordringer, påpeker forskeren.

– Folk tenker gjerne at barnløse er egoistiske, umodne og bare vil nyte livet – og kvinner er mer utsatt enn menn. Noen er nok også misunnelige, fordi barnløse lever mer fritt. I det hele tatt er mange generelt mer skeptiske til dem som velger utradisjonelt. De setter motivene deres i tvil, sier han.

Selv om det er mer åpenhet og aksept for å velge bort barn i dag enn tidligere, er det fremdeles stigma knyttet til det å være barnløs.

– Fortsatt opplever barnløse å føle seg uglesett, sier Nova-forsker Thomas Hansen.

Samfunnets holdning til kjernefamilien gjør det vanskelig å velge bort barn, mener Annette Lippestad.

– Jeg blir provosert av å høre andre si at jeg ikke vet hva jeg går glipp av. Slikt vet man jo aldri når man tar et valg. Ut ifra hvordan jeg er skrudd sammen tror jeg livet for meg er best uten barn – og det vil jeg ha respekt for. Jeg har aldri kritisert folk som velger å ha barn, da synes jeg heller ikke de har rett til å kritisere meg, sier hun.

Lippestad har fått høre at hun både er kald og egoistisk, og at hun ikke vet hvordan det er å være ordentlig kvinne.

Kulturviter Tove Ingebjørg Fjell ved Universitetet i Bergen har intervjuet ti frivillig barnløse kvinner fra to generasjoner. Kvinnene hun snakket med, opplevde at valget deres provoserte andre.

Vi har noen ganske strenge rammer for hva som er greit og ugreit. Det finnes ingen god unnskyldning for ikke å få barn, nå som vi både har råd til lange permisjoner og flere muligheter til å få behandling på reproduksjonsklinikker, sier Fjell.

Hun tror barn blir sett på som som en helt normal del av livet, noe vi alle skal gjennom.

– Det «normale» er å få to-fire barn, være i jobb og bruke barnehage. Vi aksepterer ikke så lett andre måter å leve på, sier hun. Det er mange ulike grunner til at enkelte velger bort barn, påpeker Fjell.

– Mange utenforstående tenker at de ikke liker barn, men tvert imot er barnfrie nøye med å poengtere at de er glad i barn og gjerne passer andres, sier hun.

Kai Jacobsen (30) tror livet kan tilby mer enn barn.

– Ettersom samboeren min heter Tommy, ikke Trine, blir det i utgangspunktet en naturlig avgjørelse. Jeg ønsker ikke å sette alle kluter til for å få et biologisk barn, slik trenden er nå. Jeg kjenner at jeg ikke har det behovet for å få barn, sier han.

Han har vært innom tanken på å ta til seg «et vrangt fosterbarn».

– Vi har ressursene som trengs. Samtidig tror jeg livet kan tilby mer enn barn. Ikke minst er det fint å kunne følge opp de barna venner og familie allerede har. Jeg synes barn er kjempekule, men de trenger ikke være mine, sier Jacobsen.

Han synes det er viktig å ha et reflektert forhold til det å få barn.

– Tidligere ble barn født inn i en familie, nå sentreres alt rundt barna. Jeg synes det er riktigere å tenke at barn blir med på lasset, en slik innstilling vil i større grad samsvare med et harmonisk familieliv.
Jacobsen tror menn som velger bort barn, slipper lettere unna fordommer enn kvinner.

– I tillegg er legningen min et slags «frikort». Det stilles ikke noen forventninger til at jeg skal få barn, selv om mange likevel spør av nysgjerrighet.

Barnfrie må tåle veldig mye mas om hvorfor de ikke får barn, fastslår Tove Ingebjørg Fjell.

– De aller fleste forteller omgivelsene at de ikke har bestemt seg ennå og utsetter det å få barn til det er for sent. Enkelte velger å si at de er ufrivillig barnløse, og da blir det lagt lokk på saken. Noen ytterst få er helt åpne på at de ikke vil ha barn – og de får veldig mye mas. Men de velger å se på det som del av det de skal gjøre i livet sitt: forklare verden at dette er et helt ok valg.

Karen Golmen (29) er lei av at folk maser om at hun bør få barn.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det er en offentlig sak om jeg planlegger å få barn eller ei, det er faktisk en privatsak. Folk bør uansett være litt forsiktige før de maser om slikt, det er ganske mange som ikke kan få barn, sier hun.

Allerede fra slutten av tenåra ble det klart for Golmen at hun ikke hadde lyst til å bli mor.

– Jeg er fra et lite sted på Nordmøre der det er vanlig å få barn tidlig.Så godt som alle venninnene mine der har allerede fått barn. Når jeg kommer hjem, er det alltid spørsmål om når det skal bli mann og barn på meg – både på lokalbutikken, på fester og i familieselskap, forteller 29-åringen.

Mange forstår ikke valget hennes – de mener hun går glipp av noe viktig i livet.

Uttalelser av typen «Du har nok ikke møtt den rette ennå, bare vent, da endrer du nok synspunkt», går igjen ofte, sier Golmen.

Det frister lite å få barn når hun ser hvor mye tid, ressurser og ambisjoner dagens småbarnsforeldre legger i ungene sine.

– Alt skal dreie seg om barna og hva de skal gjøre. Man skulle da tro det kunne gå an å være foreldre uten å måtte legge til side alt av voksenliv.

Fortsatt har 29-åringen tid til å ombestemme seg. Det gjør hun bare hvis hun virkelig får lyst på barn en dag og forutsetningene er der.

– Får jeg aldri lyst på barn, er det helt, helt greit. Jeg er ganske overbevist om at jeg vil få et like rikt liv uten. Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, og vil gjerne prøve å gjøre samfunnet bedre for mange mennesker. Er ikke det like viktig som å være en god mor for ett eller to barn?

VENTER FOR LENGE:

Hvor mange som velger frivillig ikke å få barn, er uvisst.

– Fra utenlandske studier kan vi slå fast at veldig få velger bort barn bevisst. Over 90 prosent planlegger og ønsker seg barn, men så blir det likevel ikke sånn. Årsaken kan være at mange tar lengre utdanning eller ønsker partnerskap uten barn lenger. Til slutt viser det seg at man har ventet for lenge. Mange er derfor barnløse mer eller mindre ufrivillig, selv om de kanskje forteller omgivelsene at de har valgt det selv, sier Nova-forsker Thomas Hansen.

 

Instant Frøken Flink

Hei dere! Fordi livet mitt er temmelig hektisk for tida, er bloggen satt litt på vent. Sånn må det bli. Men hvis dere er nysgjerrige på hva alt dette andre i livet mitt er, så kan dere jo heller følge meg på Insta? Det er veldig kjekt i så fall! Dere finner meg der som frkgolmen. Sees der!

2014-05-22 18.20.23

Eksempel på hva dere kan finne på Insta-kontoen min; dagens bilde er av dagens bok i posten, nemlig Siri Pettersens “Odinsbarn”.

London & livstegn

2014-05-09 09.22.35

Reisefølget: to stykk særdeles blide kusiner.

2014-05-09 09.30.53-kopi

When in England..

2014-05-09 11.31.29-kopi

Tower Bridge

2014-05-09 14.06.24-kopi

Parklife!

2014-05-09 16.25.04-kopi

Rakk ikke turen opp denne gangen heller.

2014-05-10 12.30.22-kopi

Vil bo i Notting Hill!

2014-05-10 12.31.16-kopi

Særlig i det rosa huset.

2014-05-10 12.49.50-kopi

Verdens sukkertøysøteste klesbutikk.

2014-05-10 12.50.08-kopi

Kunne kjøpt hele sjappa om jeg var størrelse small og kjemperik. Sadly I’m neither..

2014-05-10 13.44.34-kopi

Men markedskjoler til 12 pund stykket ble det flere av!

2014-05-10 14.15.46-kopi

Bare ren lykke, egentlig.

2014-05-10 16.27.48-kopi

Nuff said.

Retro-påske

2014-04-21 13.20.15

Påskeidyll på Golmas treffpunkt.

2014-04-20 14.09.13

Som seg hør og bør på fjelltur i påskesola.

2014-04-20 11.54.52

Bestemors påskeliljer blomstrer fortsatt ved stueveggen.

2014-04-20 11.53.07

Det var en gang et sauefjøs.

2014-04-20 11.51.27

Kystidyll på Rotneset.

2014-04-20 11.47.08

Da bestefar levde sto det kaffekopper igjen overalt etter han på gården. Særlig her ved steingarden, hvor han sto hver dag og så utover vågen. Nå er det jeg som står der med kaffekoppen.

2014-04-19 17.00.57

Mammas gamle kasettspiller. Funker fortsatt.

2014-04-19 17.00.09

Dette er den kuleste lampa som fins. Og den står på mitt faste pikerom på Rotneset.

2014-04-19 16.56.50

Vakreste vekkerklokka.

2014-04-19 16.55.15

Bestemor og bestefar; purunge og nyforelska.

2014-04-19 16.54.44

Loftene på Rotneset er en drøm for retrofile.

2014-04-19 15.23.01

Lilly ville helst bare bli igjen.

2014-04-19 15.20.47

Alltid staur. Alltid ved.

2014-04-19 15.13.02

Eldhus-sjarm.

2014-04-19 14.58.17

Mamma og meg, for temmelig nøyaktig tjueni og et halvt år siden.

2014-04-19 11.54.24

Bestemors nydelige frokostkopper.

2014-04-18 10.22.53

Om denne bare hadde passa.

2014-04-17 18.32.16

Retrofryd.

2014-04-17 18.28.20

Little sailorboy.

2014-04-21 13.34.28

Det står et rådyr i veikanten. Kan du se det?

2014-04-21 17.30.04

Og så drar jeg med ferga. Alltid ferga.

Oslopåske i Osloparkene

I dag var jeg ute og nøt første ordentlige påskeferiedag i den vakreste vårsola Oslo hadde å by på. Først rusla jeg gjennom Sofienbergparken og så på alle de lekende barna, før jeg tok en litterær lunsj i Tøyenparken. Så gikk jeg en tur i Botanisk hage og tok litt av med mobilkameraet – men det var jo så uendelig mye vakkert å ta bilde av! Østkanten er så fin. Så da deler jeg dem med dere, jeg. Håper dere nyter påska over det ganske land, fininger!

2014-04-14 17.33.06 2014-04-14 17.47.24 2014-04-14 17.49.22 2014-04-14 17.55.32 2014-04-14 17.58.27 2014-04-14 18.01.16 2014-04-14 18.03.14 2014-04-14 18.05.09 2014-04-14 18.05.49 2014-04-14 18.08.16 2014-04-14 18.08.34 2014-04-14 18.10.52

Hver morgen har jeg krøpet opp fra dypet

Aller først en oppdatering: Jeg har ligget fullstendig utslått av influensa med kjip hoste og påfølgende halsbetennelse i omtrent to uker nå. DET er kjedelig, det. Når man i tillegg har hatt for mye feber til å greie å lese noe særlig, mest av alt har både sett ut som og følt seg som en zombie OG våren har sprunget ut i full blomst på utsida av vinduene, kan dere tenke dere at desperasjonen har vært nær. Redningen har blitt Twin Peaks-maraton på macen, litervis med te og trøstemeldinger fra Face og overseas.

Uansett – heldigvis klarte jeg innimellom å få lest litt, og FOR ei bok jeg fikk lest! Den er så bra at jeg må skrive om den sånn helt spontant nå med en gang, og så får heller omtalekø være omtalekø. Jeg tror at om jeg i det hele tatt skal få skrevet noe her inne, må jeg gjøre det av lystprinsippet. Til de som syns dette er helt uoverkommelig grusomt (jeg mistenker dette er en marginal gruppe), kan jeg trøste dere med at fellesomtale av Marta Breens Født feminist og Gail Dines’ Pornland er neeeesten helt ferdig, og at et hederlig forsøk på bokessay om vestlandets store sønner Leikvoll og Espedals siste verker også er in the making. Sånn. Da – til anmeldelsen!

hvermorgen_frontJeg vil herved komme med en offentlig beklagelse. Jeg skulle lest denne boken i fjor og jeg skulle nominert den til Bokbloggerprisen. Og den skulle ha vunnet. Dette er den desidert beste boka jeg leste av fjorårets titler, og jeg burde tatt meg sammen og lest den allerede i høst etter at Bokmerker skrev om den. Jeg vet jo at de damene vet hva de snakker om. Vel, slik gikk det ikke. Men nå har jeg lest og nå skal jeg skrive og i alle fall spre ordet om denne kløktige debutromanen fra talentfulle Frøydis Sollid Simonsen.

Før jeg skriver så mye, vil jeg først bare vise dere hva jeg mener når det er ordet “kløktig” jeg bruker for å beskrive Simonsens grep i denne boka. For bare se her – det er til å måpe av beundring av (noe jeg faktisk gjorde flere ganger i løpet av lesinga):

hvermorgen3

Sjelden har jeg lært så mye fakta av å lese en så kort roman. Vage minner fra biologitimene blomstrer opp gjennom lesningen, men det er som metaforer og symbolikk all denne kunnskapen Simonsen tilbyr oss virkelig er mesterlig brukt. Eksempelet over er et av de ypperste. På de stort sett en siders lange kapitlene er det alltid en helt klar forbindelse mellom start og slutt, selv om assosiasjoner og fysiske hendelser har bragt oss langt vekk fra utgangspunktet. Jeg sitter hele tiden og tenker “wow, enn at hun tenkte ut det” eller “oj, enn å se akkurat den sammenhengen”. Jeg blir sykt imponert, rett og slett. Denne dama er dyktig. Hvert kapittel blir som et lite drops, der de ulike smakene trer frem litt etter litt, for å så å smelte sammen til en helhet som overgår delene hver for seg. Æsj, jeg ser at dette blir et litt svevende og lite konkret formulert poeng fra min side. Dere må nok rett og slett bare lese og oppleve effekten selv. Som for eksempel i utdraget under:

hvermorgen1

Men denne boken er kanskje aller mest en kjærlighetsfortelling, rett og slett. Kjærligheten slik den oppleves helt konkret og fysisk av kroppen, men også som poesi og metafysikk. Kjærligheten som en del av naturen og vitenskapen, men likevel noe som går utover det. Eksemplene under viser hvordan følelsene hele tiden knyttes til naturen, til det biologiske, men at de frigjør seg fra det fysiske – blodet bærer med seg bildet av jeg-personens kjære, men blodet bruser ikke på ordentlig. Det kjennes bare slik.

hvermorgen2

hvermorgen4

Alt henger sammen med alt, sier vi ofte. Simonsen viser oss hvor sant det er. Alle er vi en del av naturen, alle består vi av de samme bestanddelene, de samme grunnstoffene. Vi kommer fra samme opprinnelse, vi vil bli til det samme når vi en dag er borte. Skadedyrene i veggen, varmen fra en annen kropp, den fysiske smerten når ting tar slutt. Men at alt henger sammen og kan forklares med fakta, gjør det ikke nødvendigvis noe enklere å forstå verken verden eller hverandre. Det er det budskapet jeg først og fremst sitter igjen med etter å ha lest denne velskrevne romanen.