Akkurat passe happiness

En bokblogg uten bokomtaler er liksom litt.. mangelfull? Så her kommer det endelig en!

Min faste følgesvenn på t-banen de siste par månedene (ja, jeg vet.. men det er bare knappe kvarteret hver vei da, og av og til vinner iPhonen over boka, forferdelig nok) har vært Alice Munros Too much happiness (Vintage, 2010):

munro1

Dette er en solid og velskrevet novellesamling fra en av sjangerens ypperste skribenter. Alice Munro har en helt særegen evne til å fortette og intensivere; til å fortelle om hele liv på to setninger, eller beskrive en enkelthendelse over tredve sider. Kjedelig blir det uansett aldri. Hun har vel ikke vunnet Man Booker International Prize for ingenting, heller.

Samlingen består av ti noveller som på ulike vis gjør oss kjent med ulike menneskers liv. Ofte sørger en dramatisk hendelse for at fremtiden deres endres for alltid og at både slektskaps- og vennskapsbånd opphører. Historiene utspiller seg i ulike land og tidsepoker og karakterene er alt fra småjenter til middelaldrende menn. Munro beskriver dem alle like nært og troverdig. Jeg liker at man kan kjenne igjen stilen hennes i alle novellene, selv om hun viser sitt talent for mangfoldighet i person- og stedsbeskrivelsene. Samlingen henger helt klart sammen – selv om hver historie står seg godt for seg selv.

munro2

Jeg burde selvsagt si litt om alle de ti novellene, men siden denne bokomtalen da hadde blitt for lang til at noen av dere ville orket å lese den, nøyer jeg meg med å trekke frem mine desiderte favoritter; åpningsnovellen “Dimensions”, den urovekkende “Child’s play” og tittelnovellen “Too much happiness”.

For å ta den siste først; “Too much happiness” tar oss med til en kirkegård i Italia på slutten av attenhundretallet. Paret vi møter der er russere, og det er kvinnen, den talentfulle matematikeren Sophia, som får sin historie fortalt i denne novellen. Dette er en spennende, sorgtung og ikke minst lærerik fortelling, der vi følger hovedpersonen gjennom sin ferd i store deler av Europa i en tid hvor tradisjoner støter sammen med nye tanker og ny vitenskap – noe som får klare konsekvenser for Sophias liv.

“Child’s play” handler om Marlene og venninnen Charlene. De møtes på sommerleir, og Marlene deler en uhyggelig barndomshistorie med venninnen, om en merkelig nabopike som alltid forfulgte henne. Denne historien blir plutselig aktuell da denne jenta dukker opp på leiren, og følgene blir store for alle tre – og aller mest for den merkelige jenta.

I “Dimensions” treffer vi Doree en eller annen gang i nær fortid. Hun sitter på bussen, på vei til et fengselsbesøk. Hennes historie skal også vise seg å ha vært skjebnesvanger, på den verste måten en mor kan oppleve. Novellen har ellers samlingens aller mest karakteristiske novelleslutt. Men kanskje også den vakreste.

Dette ble som dere sikkert skjønner en ordentlig god leseopplevelse. Ikke minst var det også en kjærkommen måte å friske opp engelskkunnskapene på, etter at litteraturen lest på engelsk de siste årene stort sett har vært knusktørre, kompliserte akademiske artikler.. Ingenting galt med det forsåvidt, men jammen var det godt å lese poetisk vakker engelsk igjen og! Så; les veldig gjerne Alice Munro, altså.

11 Thoughts on “Akkurat passe happiness

  1. Jeg har nettopp lest denne, på norsk, og er helt enig med deg i at det var en “ordentlig god leseopplevelse”. Hun skriver fantastisk godt!

  2. Gleder meg mer og mer til å lese denne samlingen :-)

  3. Pingback: 10. oktober – en merkedag! |

  4. Har allerede lagt den i “lånekurven” min på biblioteket – ja takk til mer engelsk litteratur!!!

    Jeg har lest Open Secrets, og hadde planer om å pløye gjennom resten av forfatterskapet hennes – og NÅ skal jeg nettopp det!

    Tusen takk, Karen!!! Dette liker både jeg, lommeboka og bibliotekkortet ;-)

  5. Eg måtte humre litt over første setninga di. Det er ikkje kvantiteten som er vitkigast, med slik kvalitet over innlegga som du har, treng du ikkje vere redd for sjeldne oppdateringar!

    Eg blir stadig minna om at Munro er ein forfattar eg skulle ha lese meir av og eg veit eigentleg ikkje korfor eg ikkje har gjort det allereie. Eg har lese ei novelle av henne og ho gav absolutt meirsmak. Eg trur ho må inn på sommarens leseplan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation