Fredagspoesi #42

vil ikkje du og skrike høgt av og til?
DETTE ER JO FAEN MEG BERRE PISS,
vil eg rope
brenne brua og stikke i frå

karriere i ein bullshitjobb, dei riktige bøkene og joggeskoa
eg går omkring som ein vandrande klisjé
lengtar etter hav og gard i byen
lengtar etter by og fridom der heime

kvifor blir ho ikkje borte, utbrytertronga?
kvifor finn ikkje hjarte og hovud seg til rette nokon stad?

plikt, lyst, lengt, trong og kjensle
men kven faen sa du har rett til lukke?
kven har lovt deg det perfekte liv?

ber vi ho med oss alle saman?
er det å halde tilbake lysta til flukt
det som gjer oss til menneskje?

eg held meg fast i deg og
held så vidt balansen,
men

noko må hende

 

Soundtrack: Säkert – Kommer hända

 

Desillusjonert desember

Seneste Maddam-tekst fra min side handler om 2016, det verste året på lenge. Det ble både politisk og personlig et tøft år for meg, og nå når året går mot slutten er jeg temmelig sliten og motløs. Derfor prøver jeg å bruke desember på å bygge opp troen på en bedre verden igjen og finne tilbake til kampånden som trengs for å fortsette å kjempe for de verdiene jeg står for, selv om stadig færre ser ut til å tro på dem i denne iskalde, høyrepopulistiske, Trumpske virkeligheten vi befinner oss i.

En ting som hjelper er å høre på denne håpefulle, viktige julesangen av Eyvind Skeie, som nå med nytt sistevers er blitt enda finere og riktigere for meg. Som ateist hopper jeg bare over det kristne fjerdeverset, og synger de fire andre – og prøver å ta til meg håpet og troen som disse ordene maner til.

Jeg håper flere vil gjøre det samme.

15289149_10157679130230411_713469405609428263_o

Tenn lys!
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys!
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Tenn lys!
For livets rikdom, for jord og luft og vann.
Tenn lys for fred og vennskap, for barn i alle land.
Må ingen være redde og mangle hjem og brød.
Tenn lys og håp i verden mot fattigdom og nød.

 —

Fredagspoesi #39

hei, korleis går det
seier dei, og eg
har ikkje svar å gje

har ikkje tid att no
veit ikkje kvar ho drog

så berre ro ned,
seier dei, men eg
har aldri lært meg det

har ikkje kraft att no,
får ikkje svevn eller ro

einsemda tek tak
eg stengjer meg inne
er svak

hent meg ut att

 

Fredagspoesi #37 & nytt Maddam-innlegg

vintage-women-drinking

Denne månedens Maddam-innlegg ble en aldri så liten lyrisk hilsen til alle disse velmenende mennene som den siste tiden har vært ute med gode råd om hvordan vi kvinner skal oppføre oss for å ikke bli voldtatt. Vel bekomme!

Lille pike på din vei

du som stavrer frem på snei

Husk på hva du lovte mor

ikke drikk og driv med hor

Nå er første budet brutt

du er full og snart kaputt

Men i natt når du skal hjem

vær nå flink og ikke slem

Du vil treffe kjekke menn

slike som syns du er pen

Men når de ber deg med hjem

løp din vei og vekk fra dem

Blir du med og tar en drink

gir du dem et lite vink

Da må du forvente at

de tror du er helt parat

Skjer da det som ei skal skje

hadde du jo bedt om det

Da er begge løfter brutt:

du har skylden helt og fullt

 

Fredagspoesi #36

Den fjärde han slet mig itu
Ja, det gör faktiskt ont ännu
Jag minns nätterna jag sov ute på soffan 
det var ändå som en vägg emellan oss
Jag tror vi knöt så hårda band
till oss själva och varann
Att ingen av oss ville ta sig loss

– – –

vi to var rådde av hjarta
dei brynte seg på einannan
slo av og til i takt

vi kunne eige verda, vi to
før skuggane kraup fram
tvang oss frå kvarandre

verst var veggen av stille
auga som såg bort
og tause skuldingar

dei tok for mykje, kjenslene
brukte opp lufta kring oss
fortrengde alt anna

vi bytte på å såre kvarandre
øydela til det ikkje var meir att
eg gav deg opp

eg kan puste no, utan deg
det som var sundslite er grodd
eg valde rett

 

(Tekst i kursiv og soundtrack: Melissa Horn – Jag gör aldrig om det här)